Tal Farlow
Talmage Holt Farlow (født 7. juni 1921, død 25. juli 1998) var en amerikansk jazzgitarist. Han ble kalt «Blekksprut» fordi hendene hans var så store og spredte seg så raskt over gripebrettet på gitaren. Der gitarister på hans tid kombinerte rytmiske akkorder med lineære melodier, plasserte Farlow enkelte notater sammen i klynger, som varierte mellom harmoniske rikholdige toner. Som musikk-kritiker, Stuart Nicholson sa det, «I forhold til gitardyktighet var det tilsvarende Roger Bannister som brøt fire minutters milen.»[9]
| Tal Farlow | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. juni 1921[1][2][3][4] Greensboro[2] | ||
| Død | 25. juli 1998[2][3][4][5] (77 år) Manhattan[6] | ||
| Beskjeftigelse | Jazzmusiker, gitarist, jazzgitarist | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Jazz[7][8] | ||
| Instrument | Gitar[7][8] | ||
| Aktive år | 1998– | ||
| Plateselskap | Blue Note, Norgran Records | ||
| IMDb | IMDb | ||
Biografi rediger
Farlow ble født i Greensboro, Nord-Carolina, i 1921.[10] Han lærte seg selv å spille gitar. Han lærte akkord melodier ved å spille en mandolin stemt som en ukulele og lyttet til Bix Beiderbecke, Louis Armstrong, og Eddie Lang. Han fortalte at det å spille ukulele var grunnen til at han brukte de fire lyseste strenger på gitaren til melodi og akkord struktur, med de to nederste strengene la han til bass kontrapunkt, som han spilte med tommelen. Hans eneste profesjonelle utdanning var som skiltmalerlærling. Han ønsket seg nattskift, så han kunne lytte til strbandstandarder på butikkradioen. Hans karriere ble preget av at han hørte mye på Charlie Christian spille elektrisk gitar med Benny Goodman band. Han sa han laget sin egen elektrisk gitar fordi han ikke hadde råd til en ferdiglaget.
Farlow gjorde inntrykk på jazz verden, da han spilte i en trio med Red Norvo og Charles Mingus fra 1949 til 1953.[10] Han brukte virtuos teknikk og gitar mekanikk, slik som harmonier og at han brukte plukke hånden tilr å spille notater på gitarhalsen. Hans store, raske hender ga ham kallenavnet «Blekksprut».
Da Farlow giftet seg i 1958, trakk han seg tilbake fra fulltidsmusisering[10] og bosatte seg i Sea Bright, New Jersey, og tok opp igjrn karrieren som skiltmaler. Han fortsatte å spille sporadisk konserter på lokale klubber. I 1962 produsert Gibson Gitar Corporation, med hjelp av Farlow, «Tal Farlow» - gitarmodellen.
Farlow laget ett album som bandleder i perioden 1960–1975, men dukket oftere opp i perioden 1976–1984, med opptak for Concord før han forsvant igjen. Han ble omtalt i dokumentaren Talmage Farlow (1981).
Farlow døde av esophageal kreft ved Memorial Sloan-Kettering Cancer Center i New York på 25 juli 1998, i en alder av 77.[11]
Diskografi rediger
- The Tal Farlow Quartet (1954; Blue Note)
- The Tal Farlow Album (1954; Norgran)
- Autumn in New York (1954; Verve)
- The Artistry of Tal Farlow (1955; Norgran)
- The Interpretations of Tal Farlow (1955; Norgran)
- A Recital by Tal Farlow (1955; Norgran)
- Swing Guitars (1955; Norgran)
- Poppin' and Burnin' (1955; Verve)
- Guitar Player (1974; Prestige)
- Tal (1956; Norgran)
- First Set (1956; Xanadu)
- Second Set (1956; Xanadu)
- The Swinging Guitar of Tal Farlow (1957; Verve)
- This is Tal Farlow (1958; Verve)
- The Guitar Artistry of Tal Farlow (1960; Verve)
- Tal Farlow Plays the Music of Harold Arlen (1960; Verve)
- The Return of Tal Farlow (1969; Prestige)
- Trinity (1976; CBS Sony)
- A Sign of the Times (1977; Concord)
- Tal Farlow '78 (1978; Concord)
- On Stage (1981; Concord)
- Chromatic Palette (1981; Concord)
- Cookin' on all Burners (1983; Concord)
- The Legendary Tal Farlow (1985; Concord)
- All Strings Attached (1987; JazzVisions)
- Standards Recital (1993; FD Music)
- Project G-5: A Tribute to Wes Montgomery (1993; Evidence)
- Jazz Masters 41 Tal Farlow (1995; Verve)
- Tal Farlow (1996; Giants of Jazz)
- Chance Meeting (1997; Guitarchives) with Lenny Breau, from the soundtrack Talmadge Farlow
- Live at the Public Theatre (2000; Productions a-Propos) with Tommy Flanagan & Red Mitchell from the soundtrack Talmadge Farlow
- Tal Farlow's Finest Hour (2001; Verve)
- Tal's Blues (2002; Past Perfect)
- Two Guys with Guitars (2004; Frozen Sky)
- The Complete Verve Tal Farlow Sessions (2004; Mosaic)
Med Sonny Criss
- Up, Up and Away (Prestige, 1967)
Med The Metronome All-Stars
- Metronome All-Stars 1956 (Clef, 1956)
Med Oscar Pettiford
- Oscar Pettiford Sextet (Vogue, 1954)
Referanser rediger
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Grove Music Online, DOI 10.1093/GMO/9781561592630.ARTICLE.A2224330, besøkt 7. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id farlow-tal[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 13362282, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6320vb8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The New York Times, www.nytimes.com, besøkt 7. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b https://www.nytimes.com/1998/07/28/arts/tal-farlow-77-jazz-guitarist-rooted-in-bop.html; The New York Times; besøksdato: 7. juni 2021.
- ^ a b Grove Music Online (engelsk). Oxford University Press. ISBN 978-1-56159-263-0. OL 21999693M. DOI 10.1093/GMO/9781561592630.ARTICLE.A2224330, Wikidata Q30532476.
- ^ Stuart Nicholson, "Axe av Apostlers quorum, " Wire, September 1990, s. 72
- ^ a b c Robinson, J. Bradford; Kernfeld, Barry (2002).
- ^ Watrous, Peter (28 Juli 1998).
Eksterne lenker rediger
- (en) Tal Farlow – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Tal Farlow på Internet Movie Database
- (en) Tal Farlow på Discogs
- (en) Tal Farlow på MusicBrainz
- (en) Tal Farlow på AllMusic
- (en) Tal Farlow på å Finne en Grav
- (en) «Talmage Farlow Dokumentar Film Collection, 1979–2011». Rubenstein Sjelden Bok Og Manus Bibliotek, Duke University.