Takht-i-Bahi
Takht-i-Bahi (blir også kalt Takhtbai) er et buddhistisk kloster-kompleks som kan dateres tilbake til det 1. århundre før Kristus. Arkeologer regner det som spesielt representativt for hvordan typisk arkitektur fra buddhistiske klostre fra denne tiden ble bygd. Klosteret ble oppført på UNESCO sin verdensarvliste i 1980.[1] Takht-i-Bahi regnes som en populært turiststed, og kan enkelt nås med bil.
Takht betyr «trone», og bahi betyr «vann» eller «vår» på urdu. Kloster-omplekset ble kalt Takht-i-Bahi fordi det ble bygget på toppen av en ås om våren. Den ligger cirka 15 kilometer fra Mardan i Khyber Pakhtunkhwa i Pakistan. En liten befestet by som stammer fra omtrent den samme tiden ligger i nærheten av klosteret.
Den første moderne historiske referansen som ble gjort til disse ruinene av klosteret ble gjort rundt 1836 av den franske Offiseren General Court. Undersøkelsene og utgravningene på dette stedet påbegynt i 1864. Klosteret gjennomgikk en større restaurering på 1920-tallet.
Referanser rediger
- ^ Centre, UNESCO World Heritage. «Buddhist Ruins of Takht-i-Bahi and Neighbouring City Remains at Sahr-i-Bahlol». UNESCO World Heritage Centre (engelsk). Besøkt 9. september 2022.
Galleri rediger
-
Oversiktsbilde av Takht-i-Bahi. -
Utgravinger i Takht-i-Bahi. -
Buddha-statue som er funnet i Takht-i-Bahi.
