Take Me Home, Country Roads
«Take Me Home Country Roads» er en amerikansk sang med melodi og tekst av John Denver, Bill Danoff og Taffy Nivert. Den ble først spilt inn på plate av Denver og var med på hans gjennombruddsalbum, Poems, Prayers and Promises fra 1971.
Etter mange andre hitsingler fortsetter «Take Me Home Country Roads» å være Denvers signatursang.[1]
Opprinnelse
redigerI desember 1970 toppet John Denver plakatene på The Cellar Door, en folkeklubb i Washington D.C.. Danoff og Nivert åpnet for ham som en duo med navn Fat City. Etter gjenoppåpningskvelden over julen vendte de tilbake til deres sted til en impromptu jam. På veien ble Denvers venstre tommelfinger brukket i en bilulykke. Han ble tatt til sykehus, hvor den ble spjelket. Da de kom tilbake til huset, var han – med sine egne ord – «wired you know».
Danoff og Nivert fortalte ham så om en sang de hadde arbeidet på i omtrent én måned. Inspirasjonen hadde kommet mens de kjørte til en familiegjenforening hos Niverts slektninger i det nærliggende Maryland. For å få tiden til å gå underveis skrev Danoff en ballade om de små krokete veiene de tok. Senere endret han historien til å passe en artistvenn av ham, som pleide å skrive om prakten til Vest-Virginias landsbygd.
De fremførte sangen for Denver, og som han mintes: «I flipped». De tre var oppe til seks om morgenen, endret teksten og flyttet rundt på linjer. Da de fullførte sangen tilkjennegav Denver at sangen måtte komme med på hans neste album.
Den hadde premiere 30. desember 1970, under et ekstranummer på Denvers sett. Sangerne leste teksten fra en brettet papirlapp. Dette resulterte i en fem minutter lang ovasjon, den lengste i The Cellar Doors historie.[2]
«Take Me Home, Country Roads» ble spilt inn på plate i New York City i januar 1971.
Den kom med på LP-platen Poems, Prayers and Promises og ble utgitt på single våren 1971. Den flyttet seg langsomt opp på listene. Etter en uke ringte RCA Denver og fortalte ham at det gav opp singlen. Hans svar: «No! Keep working on it». Det gjorde RCA og 18. august ble den sertifisert som millionselger.[3]
Mottagelse i West Virginia
rediger«Take Me Home, Country Roads» mottok en entusiastisk respons fra West Virginias befolkning. Den er temasang for West Virginia University og har blitt fremført på hvert eneste show før amerikansk fotball-kampene på hjemmebane siden 1972. I 1980 sang Denver den under festlighetene før kampen til et utsolgt publikum av Mountaineer-fans. Denne fremførelsen markerte hengivenheten til den nåværende Mountain Field og den første kampen til hovedtrener Don Nehlen. Sangen blir spilt til andre idretts evenementer og universitetsfunksjoner, innbefattet etter fotballagets seire på hjemmebane, hvorpå fansen blir oppmuntret til å stå i bodene og synge sammen med laget.[4]
Sangens popularitet har inspirert til resolusjoner i West Virginia House of Delegates og Senat til å endre delstatssangen til «Take me home, Country Roads». Så langt har ikke resolusjonene ført frem.
Landkjennemerkene blir nevnt på en fremtredende måte i teksten. Elven Shenandoah og Blue Ridge Mountains har kun marginell tilknytning til West Virginia og ville ha passet bedre til Virginia. Shenandoah passerer kun gjennom den helt østlige spissen av Eastern Panhandle of West Virginia. Den største delen av Blue Ridge Mountains ligger også utenfor delstaten. Ifølge Nivert ligger ikke veien som inspirerte til sangen i nærheten av West Virginia. Den ligger nær hennes hjemby Washington D.C., i nærheten av Montgomery County, Maryland, som Denver ofte besøkte. Clopper Road eksisterer fremdeles, men landskapet har forandret seg dramatisk fra de landlige omgivelsene som engang var rundt den.
Hillary Rodham Clinton siterte sangen i åpningslinjen til talen hun holdt etter sin massive seier i demokratenes primærvalg i West Virginia i 2008. Hun sa: You know, like the song says, it's almost heaven.
Coverversjoner
rediger- Lynn Anderson spilte inn en coverversjon. Den ble utgitt på hennes album How Can I Unlove You (1971).
- Det tyske barnebandet Die Lollipops gjorde en coverversjon kalt «Danke schön».
- I 1970-årene spilte den rumenske sangeren Gil Dobricǎ inn sangen på plate. Den ble kalt «Hai acasǎ, hai cu mine».
- Den franske sangeren Claude François spilte inn en fransk versjon av sangen kalt «J'ai encore ma maison» (1973). En annen fransk sanger, Dick Rivers, spilte inn en fransk versjon i 1976 kalt «Fair un pont».
- Hermes House Band spilte inn en coverversjon og fremført sangen på Top of the Pops, da singlen ble utgitt på plate i 2001.
- Israel Kamakawiwo'ole har spilt inn sangen. Den ble utgitt på hans album Facing Future (1993).
- Den franske sangeren Marie Laforét spilte inn en fransk versjon kalt «Mon pays est ici» (1972).
- Olivia Newton-John
- Toots and the Maytals endret teksten til å beskrive Jamaica. «Almost heaven, West Jamaica», for eksempel, istedenfor «West Virginia». Det ble gjort en coverversjon av denne i Almost Heaven, en tysk film fra 2005 regissert av Ed Herzog. I historien var Helen Schuster ei tysk jente med dødelig sykdom som drømte om å bli countrysanger i Nashville-stil. Sangen ble fremført av Heike Makatsch, som spilte Helen[5]
I populærkulturen
rediger- I en episode av American Dad, «American Dream Factory», ble sangen fremført av Steve og en familie med mexicanske immigranter under the Fourth of July Festival.
- I en episode av Kontoret (The Office), «Michael Scott Paper Company», spilte Dwight og Andy sangen, siden de hver individuelt forsøkte å imponere deres arbeidskollega Erin, men endte opp med å bli venner og innså deres vennskap. Notabel for Dwight som fremførte en del av sangen på tysk.[6]
- Fulham FC anvender en modifisert versjon av sangen på noen kamper, hvor referansene til West Virginia er erstattet med Craven Cottage.
- Sangen ble anvendt av NASA til å vekke opp astronautene ombord romfergene STI-5 og STI-41-&, begge gangene på oppdragenes siste dag da mannskapene vendte tilbake til jorden.[7]
- I komedieserien My Name Is Earl ble the Carmenites vist syngende den mens de anbeider.
- På slutten av Sopranos-episoden «Remember When» fremførte «Junior» Soprano sangen sammen med andre pasienter på sykehuset.
- Sangen (og det å skrive alternative tekster til den) var et plot pint i den japanske animen Mimi wo sumasiba (1995). Newton-Johns versjon ble brukt som åpningssang.
Norsk versjon
redigerArne Sigvaldsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Landevei».
Innspilling
rediger- Stein Ingebrigtsen og Howards. Utgitt på singlen RCA NA 1389.[8]
Listeplasseringer
rediger| Artist | Liste | Høyeste plassering |
Uker på listen | Dato for isteplassering |
|---|---|---|---|---|
| John Denver |  RPM Country Tracks-listen
|
# 17 | 1971 | |
| John Denver | RPM Adult Contemporary Tracks-listen
|
# 5 | 1971 | |
| John Denver | RPM Top Singles-listen
|
# 3 | 1971 | |
| John Denver |  Billboard Hot Country Singles-listen
|
# 50 | 1971 | |
| John Denver | Billboard Easy listening-listen
|
# 3 | 1971 | |
| John Denver | Billboard Hot 100-listen
|
# 2 | 1971 | |
| Olivia Newton-John |  Oricon International Chart
|
# 1 | 1976 | |
| Olivia Newton-John |  Storbritannia[9]
|
# 15 | 13 | 13. januar 1973 |
Referanser
rediger- ^ «John Denver – UNPLUGGED COLLECTION [IMPORT] MUSIC CD». Arkivert fra originalen 11. desember 2008. Besøkt 27. mai 2010.
- ^ «Bill's Music Heritage». Arkivert fra originalen 22. august 2012. Besøkt 27. mai 2010.
- ^ Take Me Home, Country Roads – She Wrote It and Sang On It, But You've Never Heard Of Her
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. juli 2011. Besøkt 29. juni 2011.
- ^ Almost Heaven – Soundtracks hos Internet Movie Database
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. juni 2010. Besøkt 28. mai 2010.
- ^ Friels, Colin (21. juni 2007): Chronology of Wake Up Calls Arkivert 20. juni 2010 hos Wayback Machine.
- ^ Se plateetiketten
- ^ Chart Stats - Olivia Newton-John - Take Me Home, Country Roads