Tabuord er en type ord man ikke kan bruke i visse sammenhenger, gjerne kulturelt eller religiøst betinget, fordi de vil støte folk. Alle språk har slike ord som er tabu. Det kan variere ut fra situasjonen om et ord er tabu eller ikke.

Graffiti med det engelske tabuordet «fuck». (BUPA er en helsevirksomhet)

OrdforrådRediger

Tabuord kan komme fra område det er vanskelig å snakke om, de kan skildre noe samfunnet ser på som urent, eller de kan være tilsluttet andre forbud, som navnetabu. Typiske norske tabuord har ofte med sex eller religion å gjøre.

Ordene kan også ha med sårbare saker å gjøre, som rase (for eksempel det amerikanske «N-ordet», nigger), eller man kan være redd for ordmagien, som for eksempel troen på at man kunne påkalle ulven ved å nevne navnet hans.

For å unngå tabuord kan man benytte omskrivinger. Dersom et tabu rundt et begrep er sterkt, vil omskrivingen også kunne bli et nytt tabuord.

BrukRediger

Dersom ord er totalt tabu, slik at de aldri mer kan uttales, vil de etter hvert gå ut av språket. De fleste tabuordene har derimot en lang historie bak seg, og er langt fra glemte. Dette er fordi de blir brukte trass i tabuet.

Tabuord kan brukes i uformelle situasjoner, for eksempel om man er sammen med jevnaldrende eller folk av samme kjønn. De kan brukes for å uttrykke sterke følelser, som sinne, da gjerne i form av banning.

For mange er tabuord også tiltrekkende nettopp fordi de er forbudte. Små unger som lærer at noen ord er stygge vil ofte gå rundt og si akkurat disse stygge ordene. For mange forsvinner ikke denne impulsen med alderen. Tabuord er blitt skriblet ned i tusenvis av år; det er for eksempel funnet graffiti med tabuord i Pompeii og på runepinner fra norrøn tid.

BakgrunnsstoffRediger