Ta Kung Pao
Ta Kung Pao (tradisjonell kinesisk: 大公報; pinyin: Dàgōng Bào; Zhuyin Fuhao: «Store almene avis») er den eldste fortsatt bestående (2017) kinesiskspråklige avis i Kina. Den har sitt ghovedsete i Wanchai på Hongkong-øya og flere lokalredaksjoner i Fastlandskina (blant annet i Beijing, Shanghai, Tianjin, i Indre Mongolia og i Guangzhou).
| Ta Kung Pao | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Qing-dynastiet, Republikken Kina, Kina, Britisk Hongkong, Hongkong | ||
| Type | Avis | ||
| Grunnlagt | 17. juni 1902 | ||
| Hovedkontor | Beijing Hongkong[1] | ||
| Nettsted | http://www.takungpao.com (forenklet kinesisk), http://www.takungpao.com.hk/ (tradisjonell kinesisk) | ||
Avisen ble grunnlaft den 17. juni 1902 i Tianjin av Ying Lianzhi (også kalt Vincentius Ying; han var bestefaren til skuespilleren og politikeren Ying Ruocheng), med det formål å hjelpe «Kina til å bli en moderne og demokratisk nasjon». I den første tiden førte avisen ved siden av 大公報 også det franskspråklige navn L'Impartial («Den upartiske»).[2] Avisens tendens var den gang kritisk granskende overfor partier, regjeringer, forretningsselskaper og personer. Den fordømte repressalier og kritiserte åpent enkekeiserinne Cixi og de konservative leder i Kina kort etter århundreskiftet, gikk inn for demokratiske reformer of var en av de første som benyttet seg av den moderne standardiserte báihuà-språkføring. Blant dem som arbeidet for Ta Kung Pao var den kinesiske forfatter og kvinnesaksaktivist Lü Bicheng. I 1904 traff hun der den revolusjonære Qiu Jin, og de to kvinnene utviklet en diskusjon om Kinas fremtid.
Etter Xinhai-revolusjonen av 1911 sank leserkretsen. I 1916 overtok Wang Zhilong (王郅隆) avisen; i en kortere tid måtte den gå inn i 1925.
Allerede 1. september 1926 nystartet Wu Dingchang (吳鼎昌), Hu Zhengzhi (胡政之), og Zhang Jiluan (張季鸞) avisen på nytt i Tianjin. Under mottoet 不黨, 不賣, 不私, 不盲 (med hva var ment «Ingen bånd til politiske partier, ingen politiske innsamlingsaksjoner, ingen egenreklame, ingen uvitenhet») la de an på å bringe skarpt formulerte politiske stillingtagender, og især etter at krig utbrøt med brodd mot Japan. Opplaget steg kraftig. Under krigen flyktet journalistene for de fremrykkende japanske styrker fra sted til sted for å kunne virke i sikkerhet: Redaksjonsarbeidet flyttet til Shanghai, Hankou, Chongqing, Guilin og Hongkong.
Etter krigsslutt nystartet sjefsredaktør Wong Wan San (王芸生) avisen fra Shanghai den 1. november 1945 i originalformat. Planen var at nye utgaver skulle lanseres i andre steder som blant annet Guangzhou. Men dette måtte oppgis på grunn av oppflammingen av den kinesiske borgerkrig. I mars 1948 kom en ny Hongkong-utgave.
Under tiden da Republikken Kina bestod, var avisen en av landets mest betydningsfulle. Også etter 1949, da under den nye utgiver Fei Yi Ming i Hongkong, forble den et av de få presseorganer som beholdt mye av sin innflytelse etter krigsårene.
Siden 1949 har avisen vært støttet av Folkerepublikken Kinas regjering og er et talerør for det kinesiske kommunistiske parti. Trykkopplaget er nå (2010-årene) ganske lavt, med under 10.000 kjøpte eksemplaere per dag. Ta Kung Pao ble i 1995 den første kinesiskspråklige avis med en internetpresens.
Referanser rediger
- ^ www.takungpao.com.hk[Hentet fra Wikidata]
- ^ ICON: International Coalition on Newspapers Arkivert 21. desember 2013 hos Wayback Machine.