Tåtten om Brand den gavmilde

Tåtten om Brand den gavmilde eller Tåtten om Brand den rause (norrønt Brands þáttr örva) er en tått, en kort islendingesaga, fra slutten av 1200-tallet. Den korte historien foregår i Norge, nær Harald Hardrådes hoff og forteller om hvordan kongen setter Brandr Vermundarsons vidgjetne gavmildhet på prøve, og om hvordan Brand besvarer kongens ønsker med en diskret hint. Sagaen har blitt beskrevet som «a gem among Old Icelandic short stories.»[1] Teksten er et karakteristisk eksempel på den type anekdoter hvor en øvrighetsperson blir målbundet.

Brands venn Tjodolf skryter av ham overfor kongen. Kongen vil sette gavmildheten på prøve, og sender Tjodolf for å be om først kappen, deretter en gullbeslått øks og til sist Brands kjortel. Denne siste gir Brand bare fra seg etter å ha skåret av ett erme. Kongen bemerker at «dette har han gjort fordi han tror at jeg bare har en hånd; den til å kreve med, og ingen til å gi med.» Kongen kaller deretter Brand til seg og gir ham rike gaver.

Tåtten er oversatt til nynorsk flere ganger, senest av Sveinbjørn Aursland i 1980 med tittelen Tåtten om Brand den rause.[2][3] Oversatt til bokmål i fembindsverket Islendingesagaene, 2014

Referanser rediger

  1. ^ Fornrit 2011 Arkivert 24. januar 2013 hos Wayback Machine., forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)
  2. ^ skandinaviske-oversaettelser.net
  3. ^ Snegle-Halle og andre småsoger. Omsett av Sveinbjørn Aursland. Samlaget, 1980. (Norrøne bokverk ; 34). ISBN 82-521-1834-8. Første utgave 1939 med tittel: Islandske småsogor, omsett av Johan Hovstad. Gjenutgitt i bd 3 av Sagalitteraturen. Samlaget, 1984. ISBN 82-521-2423-2

Eksterne lenker rediger

Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen: