Tåkelys
Tåkelys (i kjøretøysammenheng offisielt kalt kurve- og tåkelys, en type hjelpelys) på bil eller ombord i fartøyer, er gule lys som utnytter det faktum at vann reflekterer blått lys. Når lyset ikke inneholder blått vil ikke vannet i tåken kunne reflektere det. Gult er komplementærfargen til blått og gir dermed tåkelyseffekt uten refleksjon av lyset. Blå lys har motsatt den sterkeste reflekseffekten; når xenonlys tennes sees den lille fuktigheten som er i luften tydelig, og det ser ut som om det er dis rett over vegbanen.
.jpg)
Biler som leveres med såkalte tåkelys, leveres med lyskasterne plassert så lavt som praktisk mulig, men med vanlige pærer som gir hvitt lys. Tanken er at lyset skal ledes under tåken, som ofte ikke når helt ned til bakken. Bileieren må selv skifte pærer dersom gult lys er ønskelig. Gule lyspærer med en gitt effekt oppleves vanligvis som å gi svakere lys enn tilsvarende hvitt. Likevel vil noen oppleve det bedre med en svakt synlig veibane i gult lys framfor en bedre opplyst, men lite gjennomsiktig tåkedott. Det finnes også sol-/tåkebriller med gule glass i salg til bruk i dagslys, med samme effekt.
Kurve-/tåkelys synes ofte ikke å forlenge oppdagelsesavstanden. Observasjoner i tåke tyder på at tåken må være meget tett før det blir mer fordelaktig å bruke kurve-/tåkelys enn nærlys. Er den meteorologiske sikten mer enn 100 meter, vil bruk av kurve-/tåkelys forkorte siktlengden.[1]
I Norge kan tåkelys brukes på dagtid som et alternativ til nærlys. Tåkelys er ikke tillatt brukt sammen med nærlys.[2]
Nyere biler er oftest også utstyrt med tåkebaklys. Dette består vanligvis av en sterk lampe (21W) i en bakoverrettet og samlende reflektor med rødt glass. Lyset er ment som supplement til markeringslysene når vær og føreforhold tilsier det. Lyset er skarpt på nært hold og kan være til sjenanse for rett bakenforkjørende trafikk og bør derfor ikke brukes i tett trafikk, der en likevel blir sett.
Norge rediger
Bruk av kurve- og tåkelys rediger
Trygg trafikk anbefaler at kurve- og tåkelys kun brukes ved tett tåke eller på svært svingete og uoversiktlige veier. Ved bruk av disse lysene bør hastigheten naturlig nok være lav. Med nærlys ser du rundt 50 meter framover, mens kurve- og tåkelysene gir atskillig kortere sikt.
Tillatte «hjelpelys», som denne typen lys kalles, må ikke brukes til annet formål enn det de er bestemt for. Det betyr at kurve- og tåkelys ikke må tennes og brukes sammen med nærlys. Brudd på disse bestemmelsene (Trafikkreglene §15 og Vegtrafikkloven §23) kan straffes med et forenklet forelegg på 2.000 kroner, subsidiært tre dagers fengsel.
Kurve- og tåkelys skal i utgangspunktet kun brukes ved tett tåke, eller på spesielt svingete og uoversiktelige veistrekninger. Kurve- og tåkelys kan også benyttes som kjørelys om dagen / når det er lyst. De skal da ikke brukes sammen med nærlys. Kurve- og tåkelysene skal være koblet over egen bryter og slik at de ikke kan lyse uten at parkeringslys, baklys og lys for kjennemerke samtidig er tent.
Kurve- og tåkelys i kjøretøyforskriften rediger
I Norge er det kjøretøyforskrifens §28 som gir bestemmelser for kurve- og tåkelys på biler og andre motorkjøretøy. Grunnbestemmelsene følger direktiv 76/762/EØF og er senere endret i henhold til direktiv 87/354/EØF og direktiv 1999/18/EF. Det er egne bestemmelser for tåkebaklys.
Bestemmelsenes ordlyd rediger
1. Bil kan ha to lykter foran som gir hvitt eller gult kurve-/tåkelys.
1.1 Lyktene skal tilfredsstille minst ett av følgende krav:
a) Være E-merket med symbolet B i henhold til ECE-reg. nr. 19.
b) Være e-merket med symbolet B i henhold til direktiv 76/762/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF eller direktiv 1999/18/EF.
c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alternativ a eller b.
1.2 Lyktene skal være montert slik at innstillingen ikke påvirkes av bilens normale bruk og at vibrasjoner ikke oppstår under normale kjøreforhold. Disse krav anses å være oppfylt når man hvor som helst på lykten kan belaste denne med en bakoverrettet kraft parallelt med bilens lengdeakse på 150 N (15,3 kp), og den elastiske bevegelsen ikke overstiger 5 mm. Når kraften opphører, skal lyktene stå i sin opprinnelige stilling.
1.3 Lykten skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 25 cm eller mer, men øverste kant av den lysende flaten må ikke ligge høyere enn øverste kant av den lysende flaten i nærlyset.
1.4 Lyktene skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fra bilens ytterste kant.
1.5 Lyktene skal være koplet over egen bryter og slik at de ikke kan lyse uten at parkeringslys, baklys og lys for kjennemerke samtidig er tent.
Bestemmelser om belastning rediger
For å få lykteinnstillingen så riktig som mulig må en velge den gunstigst mulige belastningsfordelingen på kjøretøyet når nærlys og kurve-/tåkelys skal kontrolleres/innstilles. Lyktene må ikke være for mye oppvinklet, for da virker lyset blendende. Er lyktene for mye nedvinklet, reduseres egen sikt. Foretatte undersøkelser viser at man ved innstillingmed 1 person i forsetet får et vesentlig bedre resultat av innstillingen enn med ubelastet kjøretøy. I alminnelighet skal derfor lykteinnstillingen kontrolleres med en person på førerplassen. Kjøretøyet bør ellers ha den utrusning som det vanligvis kjøres med, så som verktøy, bagasje, drivstoff, reservehjul, varseltrekant m.v. Kjøretøy som har automatisk kompensasjon for belastningsvariasjoner må kontrolleres/innstilles etter kjøretøyfabrikantens anvisninger. Har kjøretøyet hydraulisk fjæring eller luftfjæring, må kontrollen/innstillingen bare foretas når motoren er i gang. Kjøretøyet som har løftbar boggiaksel må kontrolleres med boggiakselen i nedre stilling og uten last. Ved kontroll/innstilling av lyset må det påses at kjøretøyet er utstyrt med forskriftsmessige dekk og med riktig lufttrykk.
Referanser rediger
- ^ Trafikksikkerhetsboken fra TØI
- ^ «Bilens lys». Statens vegvesen. Besøkt 15. juli 2019.