Symfoni nr. 7 (Haydn)
Symfoni nr. 7 i C-dur, Hoboken I/7, er en symfoni av Joseph Haydn, noen ganger kalt «Le midi» (Middag). Symfonien ble mest sannsynlig komponert i 1761 sammen med to andre, nr. 6 og 8, som en dagtrilogi.[1]
| Symfoni nr. 7 i C-dur | |||
|---|---|---|---|
| H. 1/7 Symfoni av Joseph Haydn | |||
| Genre | Symfoni | ||
| Periode | Klassisismen | ||
| Komponert | 1761 | ||
| Typisk lengde | 23:45 | ||
| Satser/akter | 4 | ||
Den er instrumentert for 2 fløyter, 2 oboer, fagott, 2 valthorn, strykere og continuo, [2] og har mange concertando-trekk. Faktisk har hovedutøverne av hver strykerseksjon soloer., mens blåserne har forholdsvis vanskelige parti.[3] Verket er i fire satsar:
I motsetning til soloppgangen i Le matin, er den langsomme åpningssatsen her en seremoniell marsj.[4]
Den langsomme satsen begynner som et utvidet «resitativ» i c-moll med en solofiolin. Adagioen følger i G-dur med solofiolin og solocello med partier for fløyte som farger instrumenteringen. Satsen ender med en utvidet kadens for solofiolin og cello.[4]
Som den forrige symfonien inneholder finalen flere solopassasjer for nesten alle instrumentene, men her er den intensivert mer med soloer og tuttier som ofte bytter nesten hver takt. Reprisen er framhevet av hornfanfere.[4]
Referanser rediger
- ^ Antony Hodgson, The Music of Joseph Haydn: The Symphonies. London: The Tantivy Press (1976): 52.
- ^ H. C. Robbins Landon, The Symphonies of Joseph Haydn. London: Universal Edition & Rockliff (1955): 626. "2 fl., 2 ob., 1 fag., 2 cor., vln. I concertante, vln. II concertante, vcl. concertante, violone (cb.) solo, str., 'Basso continuo' (i.e. cembalo)"
- ^ (Hodgson, 1976): 52.
- ^ a b c Brown, A. Peter, The Symphonic Repertoire (Volume 2). Indiana University Press (ISBN 025333487X), s. 72-75 (2002).