Sylindertrykkpresse
En sylindertrykkpresse er en betegnelse for høytrykkmetoder som bruker en sylinder enten direkte for trykkbildet eller som mottrykk.
De første trykkpressene var såkalte håndtrykkpresser lagd av tre, og fra begynnelsen av 1800-tallet begynte man å produsere dem i støpejern. Disse første trykkpressene var manuelle flattrykkpresser. «Trykkbildet», det som skulle trykkes, ligger flatt, og trykksverte måtte påføres for hånd og trykkebevegelsen gjøres på nytt for hvert nytt ark som skulle trykkes. I 1812 oppfant Friedrich König hurtigpressen, der han tok i bruk sylindertrykk, som var et helt nytt prinsipp. I disse sylindertrykkpressene påføres trykkfarge og trykkebevegelsen gjøres ved hver omdreining av sylinderen. Også i sylindertrykkpressene ligger trykkbildet flatt. De første hurtigpressene hadde også manuell papirpålegging. Siden hurtigpressene trykte vesentlig fortere enn de manuelle, krevde at noen hadde som sin jobb å mate dem med papir. Slik fikk kvinner for første gang innpass i trykkeriene, som «påleggersker» eller maskinpiker.
Kilder rediger
- Andersgaard, Ingrid (1975): Striden mellom settersker og typografer i trykkeriene i Kristiania 1870-årene-1907, Tromsø: Universitetet i Tromsø
- Eide, Martin (red.) (2010): Norsk presses historie 1660-2010. Bind 1 En samfunnsmakt til 1660-1880, Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-01551-4
- Høgh, Marie og Fredrikke Mørck (1914): Norske kvinder. En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914, Kristiania: Berg og Høgh's Forlag.