Sverre Grøner
Sverre Grøner (født 17. september 1890 i Gjerpen, død 3. februar 1972 i Oslo) var en norsk turner og friidrettsutøver. Han representerte klubbene Christiania Turnforening og Christiania Idrettsforening.
| Sverre Grøner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. sep. 1890 | ||
| Død | 3. feb. 1972 (81 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Turner | ||
| Far | Jørgen Christian Andreas Grøner | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medaljeoversikt | ||
|---|---|---|
Konkurrerte for  Norge | ||
| Turn: | ||
| Olympiske leker | ||
| Sølv | OL 1908 i London | Lagkonkurranse |
Idrettsmeritter rediger
Grøner deltok i turn i OL 1908 i London, der det norske laget fikk sølv bak det svenske laget. Senere var han turntrener, og han skrev også turndelen av bokverket Idrætsboken som ble utgitt i 1922–23.
I tillegg til turn drev han med friidrett. I NM-sammenheng har han bronse i høydehopp fra 1910 og 1911, og gull i 1912 med høyden 1,68.[1] I stille høyde har han en bronse fra 1911.[2] Han spilte dessuten bandy for Kristiania Hockeyklub.[3]
Familie og yrkeskarriere rediger
Grøner var yngst av 6 søsken. Han tok eksamen artium i 1909, året etter hans OL-deltakelse, og ble fast premierløytnant i 1913. Senere ble han kompanisjef i Hans Majestet Kongens Garde, og kaptein fra 1923. Han tok Den gymnastiske centralskole i 1915. Han var lærer ved Statens Gymnastikkskole og direktør der fra 16. august 1933 til 1945. Da bodde han i Oscarsgate 39. Han har også fått utmerkelsen Ridder av Svenska Sverdorden.
Han ledet også «radiotrimmen» på NRK en periode på 1930-tallet.[4]
Referanser rediger
- ^ NM-resultater høyde Arkivert 5. februar 2008 hos Wayback Machine.
- ^ NM-resultater stille høyde Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Peder Chr. Andersen (1927). «Hockeysporten under Norges Fotballforbunds ledelse». Norges Fotballforbund gjennem 25 år. Oslo. s. 213.
- ^ NRK.no – Timeglasset – Stiv morgengym
Eksterne lenker rediger
- (en) Sverre Grøner – Olympedia
- (en) Sverre Grøner – databaseOlympics.com (arkivert)
- Slektsside om Sverre Grøner[død lenke]