Studentersettlementet Fossgården

(Omdirigert fra Studentersettlementet)

Fossgården - Norges kristelige studenterbevegelses sociale settlement («Studentersettlementet Fossgården») var et studenthjem og utgangspunkt for veldedig arbeid på Grünerløkka i Oslo.

BakgrunnRediger

Studentersettlementet Fossgården var tilknyttet det nasjonale Settlementsforbundet, som var inspirert av den internasjonale settlementsbevegelsen, som igjen tok utgangspunkt i en engelsk idé om hvordan kristne studenter kunne finne et meningsfullt fellesskap i å bo og drive veldedig arbeid sammen.[1][2]

Settlementsbevegelsen startet i 1880-årene, og nådde sitt høydepunkt i USA og England i begynnelsen av 1920-årene. Det begynte med opprettelsen av Toynbee Hall i London i 1884.

FossgårdenRediger

Fossgården var et studenthjem der de om lag 20 beboerne tok del i veldedig arbeid av ulik art. Det ble opprettet en barnehage (kalt «barnekrybbe») i bygningen, særlig med tanke på barna til de kvinnelige arbeiderne på Seilduksfabrikken som lå like i nærheten. Videre drev Fossgården mødreklubb, klubb for bydelens gamle og klubber for barn i ulike aldre. Studentene var videre speiderledere og tilbød friundervisning i ulike fag. Eiendommen Fossgården ble solgt i 1964 etter at de fleste av Universitetets fakulteter var flyttet opp til Blindern. Flyttingen gjorde det for tungvint for datidens studenter å bo på Grünerløkka.

Studentersettlementet ble grunnlagt av teologen Simon Michelet i 1919 eller 1920.[3][4][5] I 1924 gikk hans datter Nanna Michelet inn som Studentersettlementets leder.[6]

Nanna Michelet ble i 1964 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeid som settlementsleder.[7]

ReferanserRediger

  1. ^ Evans, Thomas S. (1907). «The Christian Settlement». The Annals of the American Academy of Political and Social Science. 30: 55–61. Besøkt 23. april 2017. 
  2. ^ «fritidsforum.se | FINSKA SETTLEMENTSFÖRBUNDET». www.fritidsforum.se (engelsk). Arkivert fra originalen 25. april 2017. Besøkt 23. april 2017. 
  3. ^ «Michelet, Simon». Studentene fra 1881: fest- og minneskrift ved 50-års studenterjubileet 1931. Oslo: Nationaltrykkeriet. 1931. s. 83. «I 1920 fikk jeg grunnlagt studentersettlementet Fossgården.» 
  4. ^ Grundt-Pedersen, Inger (1960). «Det nordiske fellesskap». Barnevernsakademiet i Oslo 1935 - 2. september - 1960: en 25-årsberetning. Oslo: Tanum. s. 9–10. «Her lå Norge langt tilbake. Først i 1918 ble det i Kristiania, som byen den gang het, slått til lyd for å få barnehager for barna det siste år før de skulle begynne på skolen. Resultatet var barnehagen på Schous plass, som kommunen startet og ennå driver. Omtrent samtidig ble en barnehage opprettet ved Studentersettlementet i Fossgården. Settlementet var grunnlagt noen år tidligere av prof. S. Michelet. Også denne barnehage eksisterer fremdeles.» 
  5. ^ Oslo Byarkiv. «Fossgården/Ungdomsgården - Norges kristelige studenterbevegelses sociale settlement i Oslo». arkivportalen.no (norsk). Arkivert fra originalen 25. april 2017. Besøkt 23. april 2017. «Fossgården - Norges kristelige studenterbevegelses sociale settlement - ble etablert i Fossveien 19 i 1919. Her bodde et tjuetalls studenter. De og flere andre drev barnekrybbe, særlig for jenter på Seilduksfabrikken. Tiltaket fikk støtte av en komité med fru generalkonsul Nobel-Olsen i spissen. (Oslo bys historie, b. 4). De drev klubb for gamle og gamle menn, mødreklubb, klasser i friundervisning, flere klubber for små gutter og piker, for store gutter og ungpiker, speiderpiker og -gutter. Gården ble solgt til Koefoedskolen 1.8.1964 - pga. at Universitetet flytta til Blindern, så det ble vanskelig for studentene å bo på Grünerløkka. Ungdomsgården ble etablert i 1937 i Utsikten 10 i Gamlebyen. Her var et av styremedlemmene oppnevnt av fabrikkeier Joh. H. Andresen og et av Settlementbevegelsen. Her ble drevet mødreklubb, barnehage og studiesirkler. Gården ble tilbudt Oslo kommune i 1977 og overtatt i 1980. Settlementsforbundet i Norge ble oppløst i 1966. Et settlement skulle arbeide i et nabolag og finne sin arbeidsform etter dettes behov. Det skulle være kjernen i et sosialt arbeid som tok sikte på å øke forståelsen og følelsen av samhørighet mellom ulike samfunnsgrupper, såvel som mellom enkelte mennesker. Det skulle overalt søke å fremme godviljens ånd og ikke være partipolitisk.» 
  6. ^ «Michelet, Simon». Studentene fra 1881: fest- og minneskrift ved 50-års studenterjubileet 1931. Oslo: Nationaltrykkeriet. 1931. s. 85. 
  7. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer - Det norske kongehusets barnesider». www.kongehusetsbarnesider.no (norsk). Besøkt 23. april 2017. «01.07.1964 Michelet, Nanna: Settlementsleder Nanna Michelet, er tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull»