Stord kirke
Stord kirke (Stord kyrkje) er en langkirke fra 1857 i Stord kommune i Vestland fylke.
| Stord kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Stord | ||
| Plassering | Leirvik | ||
| Bispedømme | Bjørgvin bispedømme | ||
| Byggeår | 1857 | ||
| Endringer | Restaurert 1955-57 | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Andreas Grønning og Stockfleth | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Byggemateriale | Teglstein | ||
| Beliggenhet | |||
 Stord kirke 59°47′14″N 5°30′40″Ø | |||
Byggverket er i tegl og har 530 plasser.
Den tidligere middelalderkirken var fra 1300-tallet, men ble revet i 1854. Den nye kirken ble bygget på samme sted i perioden 1854-57.
Middelalderkirken
redigerSelve kirkehuset i Stord var en steinkirke fra middelalderen (Man tror at middelalderkirken ble bygget rundt 1300-tallet), først kalt Årland kirke etter gården kirken ble bygget på.[1] Den var en av de 20 middelalderske steinkirkene i Sunnhordland, av disse står fortsatt tre igjen. Den fungerte som kirke for stordabuene til den ble revet i 1855 og avløst av den nåværende Stord kirke, bygget i 1857. I 1674 blåste kjølen av den gamle middelalderkirken av.
I privat eie
redigerI løpet av 1720-årene solgte kongen alle kirkene i landet til private for å bøte på en skrantende økonomi. Første eier av kirken var oberstløytnant Hans Fredrik Green; han betalte 560 riksdaler for kirken.[1] Oberstløytnant Green eide ikke Stord-kirken i mange år, men han markerte seg i løpet av den tiden det varte. I 1725 fortalte flere husmenn at han i kraft av å være kirkeeier tok arbeid av dem. Dette kom i tillegg til det årlige høstedagsarbeidet husmennene hadde på prestegården. Presteenken Elisabeth, som hadde vært gift med den nylig avdøde Thomas Scheen, krevde 12 skilling hver fra åtte navngitte husmenn, og hun fikk gjennomslag for kravet sitt. Det hjalp ikke at husmennene forsvarte seg med at arbeidet de hadde gjort for kirkeeier Green måtte føre til at de ble «fri for det arbeide som Sogne Presten til hørte». Det synest som om militærmannen hadde fått husmennene til å tro at arbeid for ham og kirken måtte kunne regnes som godt nok arbeid til også å oppfylle arbeidsplikten deres for prestefolket og prestegården.
Green reiste også en annen sak som kirkeeier i Stord prestegjeld – han hadde fått tilslag på alle de tre kirkene, også de i Fitjar og Valestrand i tillegg til Stord kirken. Saken gjaldt en ku Mikkel Lønning hadde hatt i leie av Stord kirke. Det hele endte i 1725 med at kirkeeieren heller måtte føre frem kravet sitt mot de tidligere kirkevergene Reinert Agdestein og Johannes Nordhuglo. Mikkel hadde gjort rett og skjel for seg ved at han først hadde saltet kjøttet av den ihjelslåtte kua – den hadde «falt udføre og slaget sig ihiel». Kjøttet var deretter blitt levert til sogneprest Scheen, sammen med skinnet av kua.
Tollersønnen og jekteføreren Rasmus Krag var eier av kirken rundt 1750. Han solgte unna de tre gårdene eller gårdpartene som hadde tilhørt kirken: Nedra Eskeland, Kyvik og Søre Tveita. Ved avhendingen av disse gårdene, solgte han med eiendomsparter i kirken. I 1781 var det lokale bønder som var eiere av sognekirken i Stord. Det året ble det 4. februar avholdt befaring av kirken. Presten Hans Paludan var med, sammen med de bygningskyndige bygdemennene Anders Pederson Lundemannsverk, Mats Andersson Vatna, Fredrik Baltserson Vatna og Hans Hansson Ådland.
Under befaringen kom det snart opp en vanlig diskusjon om ansvarsdelingen mellom kirkeeiere og sognet. Ved dette tilfellet gjaldt det kirkeklokken. Den manglet en eikeblokk, står det; trolig gjaldt det bjelken den skulle henge etter. Eierne av kirken mente at siden folket brukte klokken uten å betale noe for bruken, var det rimeligst at de – «Almuen» – fikk påkoste istandsettingen av klokken. Noen enighet kom ikke i stand under befaringen, men det ble protokollført at saken måtte avgjøres av ”Stiftets høye Øvrighed”. Klokken var både stor, «vellydende og kostbar». Skade burde derfor hindres, hvis så skjedde ville neppe en så god klokke komme opp igjen – «i vore Tiider».
Klokkeskaden var den mest alvorlige mangelen ved Stord kirke i 1781. Her og der manglet noen bord eller åser, ja, i koret «fattes et Vindue». Hele korgulvet burde tas opp, likeledes trengte den nederste delen av gulvet på «Fruentimmersiden» – kvinnesiden – å bli skiftet ut.
Kirkesbefaringen i 1781 ble ikke fulgt opp de første årene. Sogneprest Paludan rapporterte i 1782 at etter «det Syn» som hadde vært året før, «er siden intet reflecteret paa». Først ved inngangen til 1785 heter det at kirkene var kommet i brukbar stand. Også Eric Olsen kunne i 1796 melde fra om at både Stord kirke og de andre kirkene i prestegjeldet var i forsvarlig stand. Kirkeeierne var fortsatt de samme som i 1781.
Klokken i kirken er fra 1594, og ble flyttet over fra den gamle kirken til den nye. På klokken står det på latin: «Verbum Domini manet in æternum» - 'Guds ord blir til evig tid'.
Dagens kirke
redigerSom så mange andre kirker ble Stord kirke på 1800-tallet revet for å gjøre plass til en ny og større kirke. Cand. theol. Andreas Grønning tegnet den nye kirken i 1853, denne ble akseptert av kommunestyret og i mars 1854 også av kirkedepartementet.[1] Grønning døde imidlertid i 1856, og arkitekt Frederik H. Stockfleth overtok derfor ledelsen av byggearbeidene. 6. september 1857 ble den nye kirken innviet.
Kirken var bygget i teglsten, men man oppdaget raskt at dette ikke var standhaftig nok mot det røffe kystklimaet.[1] I 1864 besluttet man derfor å montere bordkledning i tre utenpå hele bygningen.
Kirken ble restaurert i 1955-1957 under ledelse av arkitekt Torgeir Alvsaker.[1] Av gamle «skatter» kan det nevnes prekestol og pulpiturbrystning fra 1623, over døpefonten henger en forgylt due fra slutten av 1600-tallet, alterkalk og disk fra 1650, oblatøse fra 1717, dåpsfat trolig fra 1600-tallet, messehakel, messeskjorte, to lysestaker fra 1664, klingpung fra 1665.
Alteret som var i den gamle kirken kan man fortsatt se i kapellet i Stord kirke.
Referanser
redigerLitteratur
rediger- Hans-Emil Lidén: Stord kirke i «Norges kirker»
- Alf Henry Rasmussen (1993). «Stord kyrkje, Leirvik». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 382. ISBN 82-75-27022-7.
Eksterne lenker
rediger- (no) «Stord kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Stord kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- DIS Hordaland om Stord kirke