Stilltiende samtykke

Stilltiende samtykke vil i sammenheng med helserelatert juss si at en godtar noe uten at man blir forespurt i utgangspunktet. Et eksempel på dette er at avgjørelser blir tatt av helsepersonell når pasienten ikke selv er istand til å gi sitt samtykke

For behandling skal det etter pasientrettighetsloven kapittel 4 foreligge uttrykkelig eller implisitt samtykke fra pasienten. Men § 4-3 spesifiserer samtidig at pasienten må ha "samtykkekompetanse". Dette gjelder i utgangspunktet alle personer over 16 år, men kan falle bort ved f.eks psykiske sykdommer eller særbestemmelser i loven. Stilltiende samtykke blir en skjønnsmessig vurdering, definert i § 4-2 som at: "Stilltiende samtykke anses å foreligge dersom det ut fra pasientens handlemåte og omstendighetene for øvrig er sannsynlig at hun eller han godtar helsehjelpen."

Et konkret eksempel vil kunne være blodprøvetakning, pasienten bretter opp jakkearmen, vrir armen og er klar for blodprøve. Pasienten har da ikke gitt et klart eksplisitt samtykke, men har heller ikke nektet og helsepersonell antar da det finnes et stilltiende samtykke.^{[trenger referanse]}

Et annet eksempel på bruk av argumentet om stilltiende eller implisitt samtykke finner vi i der endringer i åndsverksloven behandles. I komiteens innstilling står det: "når verk er lovlig lagt ut på Internett, er det gitt et stilltiende samtykke fra rettighetshaverne om andres ikke-kommersielle bruk". For en diskusjon rundt dette, se f.eks

Bruken av stilltiende samtykke er på enkelte områder omstridt. Problemstillingen henger sammen med grensene for hva det kreves samtykke til og når informert samtykke og frivillighet foreligger. For en diskusjon rundt dette i forbindelse med helseopplysninger i arbeidslivet, se.

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.