Stengata 9 (Moss)
Stengata 9 er en bolig som ligger midt i Moss sentrum.
stengaden er en bolig som ligger i Stengata 9, 1531 Moss. Huset var tidligere garasje 185 helt til 1882. Det byttet navn stengaten 9&og. i 1900 fikk det navnet stengaten 9&7 som står per dags dato. Huset er et kulturminne, og er vernet av Plan- og bygningsloven. Klostergatenførte til Værne Kloster.
historie rediger
Moss, en norsk kystby, har en rik industrihistorie. På 1800-tallet var byen kjent for sin trelastindustri og skipsbygging, takket være dens beliggenhet ved kysten. Stengata, en historisk gate i Moss, fungerte som et handelssenter for trelast og andre varer.På begynnelsen av 1900-tallet utviklet Moss en betydelig papirindustri, med selskaper som M. Peterson & Søn. Dette bidro til økonomisk diversifisering og jobbskaping.
Byens industrielle vekst førte til urbanisering og befolkningsvekst, og jernbanenettverket spilte en kritisk rolle i transport av varer. I dag har Moss en diversifisert økonomi med teknologi, serviceindustri og turisme.
Stengata er nå et viktig kulturarvsted og en del av Moss’ historiske byvandring. Moss’ industrihistorie har etterlatt et betydelig kulturelt og historisk arv som fortsatt preger byen i dag.[1]
byggestill rediger
Stengaten 9 er et gammelt garasje hus , som er bygget ca. litt før 1900tallet. I en typisk
Sidebygninger uthus m/ Vedskur & Bryggerhus og antall kvist er 1. plassering i huset er forhus. Huset er delt i to deler, tømmerhus -overgang hvor dette bestod av to deler, både av tømmerhus og den andre delen var inngang der resten var fylt inn med sidebygninger eller vegger med uthus m/ Vedskur eller kubber.
Bildet viser den utvendige utsmykningen av huset i dag, 2023.
Karakteristikkene på uthus m/ Vedskur & Bryggerhus er at det er enkelthet, naturlighet hvor hus-fasader var preget av tyngde med sparsom figur- og ornamentutsmykning. På dette bildet viser at profilene i enkle og har lite detaljer. Norge var mer beskjeden når det gjaldt en slik empirisk utsmykning fordi på tidlig 1800 til 1960-tallet så var Norge på det tidspunktet et fattig land. Tidligere har huset vært garasje og er leid over alle som bodde den gaten men i dag er den vanlig hus og leier av leitaker number 7 0g 9
Bygnings-formen er særdeles middels , og inneholder 1 etasje (mulig med 2 loft) fargen av huset er hvitt og blå, seks fireslagvindu, og huset er består for det meste av tre. [2]
beboer rediger
Det er ikke så mange eiere av stengata 9. Første eieren av stengata 9 var Den Hansen i 1841 han bodde der og solgte huset videre til Anton Johannessen i 1868 hvor han ble boende til 1897. I følge digitalarkivet.no eide Emil Ellefsen stengaten 9 fra 1919 - 1920. Senere ble huset kjøpt av Josef Olsen fra 1932 - 1933. Det er ukjent hvem som eier huset i dag.
Huset er veldig lite og det pleide å være en garasje på 1800-tallet. Etter vært ble huset delt inn i to. Det ble bygd en stor hage med mur. Huset har en etasje og det er mulige at det kan ha vært et loft. Huset har i liten grad blitt endret på siden det ble bygd på 1800-tallet.
HISTORISKE KART OG REGISTERSØK
| Årstall | Gatenavn | Nr. | Gammelt nr | Gårds/Bruk | Matrikkel | Kilde/lenke |
| 1933 | Stengaten | 7&9 | 7b&a | Josef Olsen | ||
| 1923 | Stengaten | 7&8 | 7b&a | Josef Olsen | ||
| 1920 | Sengaten | 9 | 7a | Emil Ellefsen | ||
| 1919 | Stengaten | 9 | 7a | Emil Ellefsen | ||
| 1897 | Stengaten | 9 | 380 | Anth johannesen | ||
| 1893 | Stengaten | 9 | 380 | Anton johannessen | ||
| 1889 | Stengaten | 9 | 380 | Anton johannessen | ||
| 1884 | Stengaten | 9 | 380 | Anton Johannessen | ||
| 1868 | Stengaten | 9 | 380 | Anton Johanessen | ||
| 1841 | Stengaten | 9 | 381 | dene |
Referanser rediger
- ^ «Industribyen». www.mosshistorielag.no. Besøkt 30. oktober 2023.
- ^ «0056 Stengate 7a - 009 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 30. oktober 2023.
- ^ Berg, Evy (2012). «The Use of GIS in the National System for Cultural Heritage Management and Dissemination to the General Public in Norway: Case Study:The Heritage Management Database “Askeladden”and the System for Dissemination to the Public, “Kulturminnesøk”». Progress in Cultural Heritage Preservation. Springer Berlin Heidelberg. s. 578–585. ISBN 978-3-642-34233-2. Besøkt 9. november 2023.
- ^ Berg, Evy (2012). «The Use of GIS in the National System for Cultural Heritage Management and Dissemination to the General Public in Norway: Case Study:The Heritage Management Database “Askeladden”and the System for Dissemination to the Public, “Kulturminnesøk”». Progress in Cultural Heritage Preservation. Springer Berlin Heidelberg. s. 578–585. ISBN 978-3-642-34233-2. Besøkt 9. november 2023.