Stemmerettsalder

alderen en person må ha fylt for å ha rett til å stemme ved valg

Stemmerettsalderen er den alderen en person må ha fylt for å ha rett til å stemme ved valg. For å stemme ved politiske valg i Norge, må personen som hovedregel fylle 18 år innen utgangen av valgåret.

Gjeldende stemmerettsalder i NorgeRediger

Det følger av valgloven § 2-1 første ledd bokstav a[1] at en person må fylle 18 år innen utgangen av valgåret for å stemme ved stortingsvalg i Norge. Den samme alderen gjelder for valg til fylkestinget og kommunestyre, se valgloven § 2-2 første ledd.

Utviklingen av stemmerettsalderen i NorgeRediger

Bestemmelser om stemmerettsalderRediger

I Norge har stemmerettsalderen vært endret flere ganger. Hver gang en endring har blitt gjennomført, har aldersgrensen satt ned.

Som utgangspunkt var det i Grunnloven av 1814 § 50 fastsatt at aldersgrensen for å delta i valg var 25 år.[2] Denne aldersgrensen ble opprettholdt frem til 1920, da aldersgrensen ble satt ned til 23 år. Endringen medførte at ytterligere 6% av Norges befolkning ble stemmeberettigede.[3] I 1946 ble grensen satt ned til 21 år, og i 1967 til 20 år. Dagens gjeldende aldersgrense på 18 år ble fastsatt i 1978, og har vært uendret siden.

Forsøksordninger om stemmerett for 16- og 17-åringerRediger

Både ved kommunevalget i 2011 og i 2015 ble det gjennomført en forsøksordning med stemmerett for 16- og 17-åringer. Forsøksordningen ble gjennomført på initiativ fra regjeringen etter ønske om å styrke deltakelsen i lokaldemokratiet.[4] På bakgrunn av resultatene fra forsøksordningene konkluderte forskere ved Institutt for samfunnsforskning at senket stemmerettsalder vil ha følgende effekt:

«Det generelle bildet er at en eventuell senkning av stemmerettsalderen vil få små konsekvenser for det norske demokratiet. De som frykter negative konsekvenser av å gi så unge personer stemmerett, har ikke så mye å frykte, mens de som håper på positive endringer, godt kan dempe sine ­forhåpninger.»[5]

Den lave innvirkningen forsøksordningen hadde, sammen med liten tilslutning til forslaget om nedsatt stemmerettsalder, medførte at Regjeringen ikke ønsket å videreføre forsøksordningen for kommunevalget i 2019.[6]

Stemmerettsalder i resten av verdenRediger

Figuren nedenfor viser stemmerettsalderen i øvrige land i verden. Den generelle regelen for å være stemmeberettiget på verdensbasis er 18-års.

 
Stemmerettsalder i verden

██ 16

██ 17

██ 18

██ 19

██ 20

██ 21


ReferanserRediger

  1. ^ «Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) - Kapittel 2. Stemmerett og manntall - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 4. mai 2020. 
  2. ^ «Grunnloven fra 1814». Stortinget (norsk). 20. april 2020. Besøkt 4. mai 2020. 
  3. ^ «Tidslinje om stemmerett og politisk representasjon fra 1814 til i dag». Stortinget (norsk). 24. april 2020. Besøkt 4. mai 2020. 
  4. ^ «St.meld. nr. 33 (2007-2008)». Regjeringa.no (norsk nynorsk). 20. juni 2008. s. 55. Besøkt 4. mai 2020. 
  5. ^ Bergh, Johannes (2016). Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme? Resultater fra evalueringene av to forsøk med nedsatt stemmerettsalder. Institutt for samfunnsforskning. s. 7–8. ISBN 978-82-7763-537-8. 
  6. ^ moderniseringsdepartementet, Kommunal-og (11. mai 2017). «Prop. 128 S (2016–2017)». Regjeringen.no (norsk). s. 36-37. Besøkt 4. mai 2020.