Steinar Fredheim (født 1964) er en norsk tidligere utøver innenfor idretten styrkeløft, som konkurrerte for Moss Styrkeidrettsklubb. I 1985 og 1986 ble han junior-verdensmester i henholdsvis klasse -60 kg og -67.5 kg. I 1987 ble han norgesmester og junior-europamester i klasse -67.5 kg, og tok bronsemedalje i både VM og EM i samme klasse.
I 1988 ble Fredheim utestengt fra idretten i to år for brudd på dopingreglementet. Fredheim nektet å la seg dopingteste under en uanmeldt dopingtest, og han forsvarte seg i etterkant med at dopingkontrollørene ikke hadde legitimert seg og ikke fulgt gjeldende prosedyrer. NIFs domsutvalg la til grunn at dopingkontrollørenes fremgangsmåte kunne kritiseres, men at dette ikke var avgjørende, idet det var på det rene at Fredheim kjente den ene dopingkontrolløren fra tidligere og at kontrolløren hadde klargjort overfor Fredheim at han var pålagt kontroll.[1] Fredheim anket utestengelsen, men appellutvalget i Norges Idrettsforbund kom enstemmig til at domsutvalgets kjennelse skulle opprettholdes.[2]
Året etter ble Fredheim dømt til fengsel i fire og et halvt år for befatning med en større mengde kokain. Mens han sonet i fengsel ønsket Fredheim å gjøre comeback på landslaget i styrkeløft. Han ønsket blant annet permisjon fra fengselet for å delta i styreløft-VM i 1991. Dette førte til opprør blant de øvrige landslagsutøverne, som nektet å delta på landslaget hvis Fredheim fikk delta. Blant annet uttalte tillitsmann på landslaget Hans Arild Kalleberg at Fredheim «har skadet sportens anseelse så grovt at han ikke bør få løfte for Norge». Landslagsutøverne sendte samlet et brev til styret i Norges Styrkeløftforbund, hvor de henstilte om at Fredheim ikke skulle bli tatt ut til representasjonsoppgaver.[3] Fredheim fikk etter dette aldri mer opptre på landslaget.
Fredheims personlige rekorder er 250 kg i knebøy, 162.5 kg i benkpress, 270 kg i markløft og 660 kg sammenlagt.
Fredheim tok i 2008 initiativ til å starte Norges Benkpressforbund - et utstyrsfritt forbund for benkpress. Forbundets formål var å arrangere benkpresstevner nasjonalt og internasjonalt. Det skulle konkurreres i to benkpressøvelser: vanlig benkpress enkeltløft, og benkpress med kroppsvekt (bodypress).[4] Forbundet ble imidlertid ingen suksess.