Stecknitzkanalen

Palmschleuse i Lauenburg

Stecknitzkanalen er en tidligere kanal mellom elvene Trave og Elben i den tyske delstaten Schleswig-Holstein.

Kanalen ble bygget under hertug Erik IV mellom 1390 og 1398, og er den eldste vannskillekanalen i Europa. Selve kanalen var 11 kilometer lang og gikk mellom elva Stecknitz (ei sideelv til Trave) og Möllner See ved Delvenau (ei sideelv til Elben), mens hele vannveien fra Lübeck til Lauenburg var 94 kilometer lang. Stecknitzkanalen var 85 cm dyp, 7, 5 meter bred, og hadde 17 sluser i tre (hvorav Palmschleuse i Lauenburg fremdeles eksisterer) som håndterte høydeforskjellen på 13 meter.[1]

Kanalen var en del av den Gamle saltvei og ble bygget for prammer som kunne laste opp mot 7,5 tonn salt. Saltet var den viktigste handelsvaren og en av hovedårsakene til Lübecks dominans i Hansaforbundet. På slutten av 1800-tallet ble den da 500 år gamle kanalen erstattet av Elben-Lübeck-kanalen, som på enkelte strekninger følger samme trasé som Stecknitzkanalen.

ReferanserRediger

  1. ^ Brockhaus' Konversations-Lexikon. 14. utg., Leipzig, Berlin og Vienna 1894; Bind 15, s. 278

Eksterne lenkerRediger