Statsbankerott er det forhold at en stat unnlater å oppfylle de betalingsmessige forpliktelser som den har pådratt seg, og derfor kan sies å være bankerott.[1] Dette kan vise seg ved at den ikke innløser pengesedler som den har utstedt, at den ikke betaler skyldige renter og avdrag på statsgjeld, tvangskonverterer statsobligasjoner eller foretar andre ensidige endringer i lånevilkårene.

Statsbankerott kan enten bestå i en gjennom kortere eller lengre tid praktisert tilsidesettelse av inngåtte forpliktelser eller i en definitiv beslutning hvorved staten erklærer sin gjeld for bortfalt eller redusert i et visst forhold. En sådan reduksjon vil som oftest danne avslutningen på en periode i hvilken staten faktisk har vært ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser. I så fall medfører statsbankerott som regel ikke noen ytterligere forringelse av kreditorenes stilling, ja ofte vil den enda bevirke at disse nå får noe i stedet for ingenting. Men det som allikevel karakteriserer akten som en bankerott, er konstateringen av at staten nå ugjenkallelig erklærer at ethvert forsøk på atter å bringe forholdene på fote er oppgitt.[2]

Se også rediger

Referanser rediger