Boyomafallene
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Boyomafallene (tidligere kjent som Stanleyfallene, også kalt Wageniafallene og Kisanganifallene) er en rekke på syv fossestryk (katarakter) i elva Lualaba i provinsen Orientale i Den demokratiske republikken Kongo. Fallene strekker seg over mer enn 100 km, mellom byene Ubundu og Kisangani, hvor elva gradvis svinger fra en nordlig til vestlig retning. Nedenfor Boyomafallene skifter elva Lualaba navn til Kongo.
| Boyomafallene | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Den syvende katarakt i Boyomafallene nær Kisangani | |||
| Land |  Den demokratiske republikken Kongo | ||
| Beliggenhet | Mellom Ubundu og Kisangani | ||
| Elv | Lualaba | ||
| Fallhøyder – Totalt fall – Antall fall | 60 m 7 | ||
| Middelvannføring | 17 000 m³/s | ||
Posisjonskart   Boyomafallene Boyomafallene (Den demokratiske republikken Kongo) | |||
 Boyomafallene 0°29′28″N 25°12′23″Ø | |||
De syv kataraktene har en total fallhøyde på 61 meter, hver av dem opptil fem meter høye og fra 150 til 1000 meter brede. Mellom kataraktene ligger lange og bredere elvestrekninger. De to største kataraktene er den første nedenfor Ubundu, som ligger i et smalt, kronglete og vanskelig tilgjengelig parti av elva, og den siste, som ligger like ved Kisangani og kan enkelt ses og besøkes fra byen. Middelvannføringen gjennom fallene er 17 000 m³/s, mens den største målte vannføringen er 51 933 m³/s.
Byene Ubundu og Kisangani er viktige havnebyer og endepunkter for elveskipsfarten på henholdsvis Lualaba og Kongo. Mellom de to byene går en smalsporet (1000 mm) jernbane som transporterer gods og passasjerer forbi fallene og knytter sammen transportsystemene i øvre og nedre Kongo.
Spesielt blant fransktalende blir fallene ofte kalt Wageniafallene (chûtes Wagenia), med henvisning til det lokale fiskerfolket kalt Wagenia eller Wagenya som har utviklet en spesiell teknikk for å fiske i fossestrykene. De bygger et system av trestativer over strykene, forankret i huller som er gravd ut av berggrunnen av vannstrømmen. Til disse stativene festet store kurver som senkes ned i elva for å «sikte» fiskene ut av vannet. Metoden er meget selektiv, ettersom kurvene er store og bare fanger store fisker, mens småfisken slipper gjennom.
Boyomafallene blir ofte referert til som det vannfallet i verden som har størst vannføring, etter at Sete Quedas eller Guaírafallene i elva Paraná i Sør-Amerika ble neddemt og ødelagt som følge av byggingen av Itaipu-demningen. Dette er imidlertid ikke korrekt, ettersom verdens mest vannrike vannfall, med god margin, er Ingafallene, som er den mest kraftfulle delen av Livingstonefallene i det nedre løpet av Kongo-elva.
 |
 |