Stadtluft macht frei

Stadtluft macht frei er kortformen av det tyske uttrykk fra middelalderen, Stadtluft macht frei nach Jahr und Tag, om at en livegen kunne bli fri etter å ha oppholdt seg i en by i et drøyt år.

De bosetninger som oppstod omkring borger og kloster under middelalderen ble for en stor del bebodd av frikjøpte livegne.[trenger referanse] Til bosetningene, som vokste til byer, søkte seg flere livegne, ofte på flukt fra sin herre. I byene oppstod talemåten byluft gjør en fri etter år og dag.

I middelaldersk rettspraksis var år og dag en tidsperiode på et år, seks uker og tre dager, noe som tilsvarte en årsfrist, en retts- eller tingsfrist og en rettsdag, som varte tre dager.[trenger referanse] I middelalderbyene innebar dette at den livegne som ikke var blitt oppsporet av sin herre ble en fri mann når denne tid var utløpt.

Hvis tjenesteherren innen fristen kunne bevise med vitner at den livegne var hans eiendom, måtte han tilbake til herrens tjeneste.[1]

Referanser rediger

  1. ^ Erik Hühns/Ingeborg Hühns: Bauer, Bürger, Edelmann: Leben im Mittelalter., Verlag Neues Leben, Berlin 1963 (s. 123)

Litteratur rediger

  • Heinrich Mitteis: «Über den Rechtsgrund des Satzes „Stadtluft macht frei“». I: Erika Kunz (utg.): Festschrift Edmund E. Stengel zum 70. Geburtstag am 24. Dezember 1949 dargebracht von Freunden, Fachgenossen und Schülern. Böhlau, Münster u. a. 1952, s. 342–358, (Også i: Carl Haase (Hrsg.): Die Stadt des Mittelalters. Band 2: Recht und Verwaltung. 2. erweiterte Auflage. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1976, ISBN 3-534-04680-3, (= Wege der Forschung 244), s. 182–202).