Støvmaske

Støvmasker er beskyttelsesmasker over nese og munn, laget av fleksibelt papirstoff og med elastiske festebånd. De er produsert med tanke på å verne mot støv; de er ikke tiltenkt å kunne gi fullverdig beskyttelse mot luftbårne smittsomme partikler.^[1]^[2] Den europeiske FFP1-maske, som er av den laveste grad av mekaniske filterrespiratorer i serien, benyttes også som støvmaske.

Støvmasker egner seg på byggeplasser der konstruksjonsarbeidet fører til meget støv fra gipsplater, murstein, tre, fiberglass, silica (fra keramikk eller glass-produksjon), eller fra kosting. Ved rengjøring av svært støvete boliger kan også maskene med fordel brukes. Støvmasker kan også brukes i omgivelser med allergener som for eksempel tre- eller gresspollen. Under støvstormer kan slike masker også komme godt med.

Støvmasker kan benyttes på samme måte som filtrerende tøymunnbind eller medisinske munnbind, som de bærer likhetstrekk med. Men de kan ikke alltid brukes om hverandre dersom hensikten er å beskytte bæreren – det er forskjellige utfordringer fra for eksempel støv fra konstruksjon som fra smittestoffer. Men støvmasker kan brukes i den hensikt at bæreren, som muligens utånder smittefarlig ånde, demper den utåndede dosen, og slik virker masken i noen grad beskyttende for omstående.

Støvmasker er gjerne billigere og lettere enn for eksempel N95-masker, og gjerne mer komfortable. De er imidlertid mer gjennomtrengelige, og er gjerne vanskeligere å få til å passe tett på ansiktet.

Noen asiatiske land har forskrifter som regulerer masker med støvmaskekvaliteter som tilbys det alminnelige publikum. Det gjelder for eksmpel Kina, der slike masker er blant de masker brukes i befolkningen som smittevern: https://www.sesec.eu/app/uploads/2020/04/GB-T-32610-2016-Technical-specification-of-daily-protective-mask.pdf Arkivert 6. desember 2020 hos Wayback Machine. GB/T 32610:2016] – masker for alment vern. Støvmasker^[3] har vært sertifisert i USA av United States Bureau of Mines siden 1970-årene.^[4] Siden 1970 kan de sertifiseres av Occupational Safety and Health Administration.^[5]

Referanser rediger

^ «Do you know the difference between a dust mask and a respirator?» (PDF). University of Alabama at Birmingham. 28. oktober 2016. Arkivert fra originalen (PDF) 29. mars 2020. Besøkt 28. mars 2020.
^ «Dust Mask vs. Respirator». Michigan State University. Arkivert fra originalen 21. desember 2020. Besøkt 29. mars 2020.
^ N. Irving Sax, red. (1957), Dangerous Properties of Industrial Materials, s. 58, http://archive.org/details/dangerousproperOOsaxn
^ «History of U.S. Respirator Approval (Continued) Particulate Respirators», J Int Soc Respir Prot, 2019, PMID 32572305
^ NIOSH-Approved Particulate Filtering Facepiece Respirators, https://www.cdc.gov/niosh/npptl/topics/respirators/disp_part/default.html

[1] «Do you know the difference between a dust mask and a respirator?» (PDF). University of Alabama at Birmingham. 28. oktober 2016. Arkivert fra originalen (PDF) 29. mars 2020. Besøkt 28. mars 2020.

[2] «Dust Mask vs. Respirator». Michigan State University. Arkivert fra originalen 21. desember 2020. Besøkt 29. mars 2020.

[3] N. Irving Sax, red. (1957), Dangerous Properties of Industrial Materials, s. 58, http://archive.org/details/dangerousproperOOsaxn

[4] «History of U.S. Respirator Approval (Continued) Particulate Respirators», J Int Soc Respir Prot, 2019, PMID 32572305

[5] NIOSH-Approved Particulate Filtering Facepiece Respirators, https://www.cdc.gov/niosh/npptl/topics/respirators/disp_part/default.html

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]