Squadrone volante
Squadrone Volante (norsk: «flyvende skvadron») var en løs sammenslutning av kardinaler på 1600-tallet.
Under ledelse av kardinal Decio Azzolini (1623–1689) dannet de en stemmegruppe ved konklavene i 1655, 1667 og 1669/70, som så seg selv som uavhengig av de store monarkene (keiseren, Spania, Frankrike og Napoli).[1] I to av disse tre konklavene, takket være Azzolinis diplomatiske ferdigheter, lyktes de med å få sine kandidater stemt frem til gjennombrudd: I 1655 kardinal Fabio Chigi, som ble pave Alexander VII, og i 1667 Giulio Rospigliosi, som tok navnet pave Klemens IX.
Squadrone Volante nøt støtte fra Christina av Sverige, takket være dronningens personlige forhold til kardinal Decio Azzolini.[2]
Av kardinalene som var medlemmer av «Squadrone Volante» kan også nevnes Ottavio Acquaviva, Giberto Borromeo, Lorenzo Imperiali, Pietro Vito Ottoboni, Francesco Albizzi, Luigi Omodei og Carlo Gualterio.[3]
Referanser rediger
- ^ Maria Antonietta Visceglia. Morte e elezione del papa. Norme, riti e conflitti. L’Età moderna. Roma: Viella. s. 368.
- ^ Church Politics in Seventeenth-Century Rome: Cardinal Decio Azzolino, Queen Christina of Sweden, and the Squadrone Volante - Acta Universitatis Stockholmiensis: Stockholm Studies in History by Marie-Louise Rodén, 2000, ISBN 91-22-01838-7
- ^ Gianvittorio Signorotti (red.), Maria Antonietta Visceglia (red.): Court and Politics in Papal Rome, 1492-1700, Cambridge University Press, 2004, ISBN 0-511-03636-1, s. 184, 201