Sporsperre
Sporsperre er en innretning på en jernbaneskinne som hindrer rullende materiell å komme i bevegelse i bestemt retning. Sporsperrer brukes for å hindre forseelser på et jernbanespor, for eksempel uautoriserte togbevegelser, tog som passerer stoppsignal eller løpsk, ubetjent rullende materiell. En sporsperre virker ved at det rullende materiell sporer av når vognene/lokomotivet triller over eller gjennom den. En sporsperre kan legges om for hånd (håndstilt), eller fra stillerapparat (sentralstilt). En håndstilt sporsperre kan ha lås som kan låses og nøkkelen tas ut bare når sporsperren ligger i bestemt stilling (kontrollås), eller stengeinnretning (rigel) som frigis fra stillerapparat.
Selv om en utilsiktet avsporing er til skade for både utstyr og spor, og krever mye tid og kostnader for reparasjoner, blir sporsperrer brukt i situasjoner hvor det er mindre risiko for skade på spor og mulige personskader eller dødsfall dersom toget sporer av ved sporsperren i stedet for at det skulle skje et sammenstøt eller kraftigere avsporing på hovedspor.
Sporsperrer kan brukes slik:
- der sidespor møter hovedspor eller andre gjennomgående spor. Dette er den mest vanlige (eneste?) bruken i Norge.
- ved møtesteder for baner eller andre kryssende spor som en del av sikringsanlegget på stedet.
- i et område hvor arbeidere befinner seg på eller ved en jernbanelinje (via en portabel innretning for avsporing)[1]
Det finnes tre grunnleggende måter å gjennomføre sporsikring på. Den vanligste typen er vanlig sporsperre utformet som et kileformet stålstykke som er festet på og dekker hele skinnetoppen. Hvis en jernbanevogn eller et lokomotiv prøver å kjøre over det, vil flensen (den kanten på innsiden av et jernbanehjul som gjør at en hjulaksel holder seg på skinnene hele tiden) løftes over skinnen og utover slik at hjulet sporer av. Når sporsperren ikke er i bruk beveger den seg ut og bort fra sporet, slik at det ikke er noen hindringer på skinnen. Denne typen sporsperrer kan opereres manuelt eller fjernstyrt: i førstnevnte tilfelle vil den ha en lås koblet til for å hindre at sperren blir flyttet av uautorisert personell. Denne typen er vanlig på nordamerikanske jernbaner.
Den andre typen er avledende sporveksel (Split Rail type (US), trap points eller catch points (UK)). Disse kan være utformet som en ordinær sporveksel som leder til et passende trygt sted for å fange opp løpsk materiell, eller som delvis sporveksel som styrer materiellet vekk fra de sporene som skal beskyttes.
Den tredje typen av sporsperrer er portable sporsperrer, som brukes av jernbanearbeidere samt enkelte industriselskaper. Disse brukes ofte sammen med såkalte «blått flagg-regler» (Blue Flag rules) og er vanligvis utplassert for en midlertidig periode. (Et blått flagg på et jernbanespor betyr at ingenting på det sporet bør flyttes. Flagget kan bare fjernes av den personen eller gruppen som utplasserte det. Om natten er flaggene erstattet med lanterner som viser de samme fargene.) Brukes ikke i Norge.
I Nord-Amerika er det vanlig at sporsperrer er aktivert i stillingen for avsporing (for eksempel koblet inn eller vært påslått fra før).
Sporsperrer har til tider sviktet og dermed ikke klart å hindre større ulykker, for eksempel Sjursøya-ulykken som fant sted 24. mars 2010. Et sett av 16 tomme godsvogner begynte å trille nedover fra Alnabru på Loenga–Alnabrulinjen og endte i en terminalbygning på Sjursøya. En sporsperre ved Loenga klarte ikke å spore av det løpske godstoget, som til slutt tok tre menneskeliv og skadet fire personer. Foreløpige undersøkelser viser at sporsperren ikke var satt i riktig posisjon da toget trillet forbi Loenga i stor fart.
Referanser rediger
- ^ Meyer, J. Joe (9. mars 1978). «Portable derail». US Patent & Trademark Office. Arkivert fra originalen 22. mai 2018. Besøkt 25. september 2006.
