Spisegaffel

Spisegaffel er en gaffel til å spise frokost, middag og andre måltider. Gaffelformede redskap har vært brukt i lange tider, og mange har spekulert på hvordan dette redskapet også ble tatt i bruk til å spise med. Trolig kom gaffelen inn på bordet som en forskjærgaffel til å holde kjøttet når det skulle skjæres opp, og så har noen funnet ut at det det også var greit å bruke en gaffel til å holde den varme maten når man skulle spise. Eldre spisegafler har gjerne to eller tre rette tinder.

Spisegafler fra ca. 1740 i stål med skaft av sølv med drevet og punslet dekor. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum.
Spisegaffel i sølv fra ca. 1800 laget av Jacob Steen i Christiania. Den har innskriften: Benyttet ved Besøg i Christiania Dampkjøkken den 3die Julie 1890 / af / H.M. Keiser Wilhelm II af Tyskland / Konge av Preussen // Ø.&B.C. / Kjos. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1903-0135B.

Den eldste kjente kilden for spisegafler finner vi i en fortegnelse over sølvtøy hos bystyret i Firenze i 1361. utover på 1400-tallet nevnes spisegafler i italienske kokebøker og i 1533 presenterte Katharina av Medici den første spisegaffelen i Frankrike.[1]

Den første spisegaffelen i Norden kom trolig da Christian IV i 1621 kjøpte et spisebestikk av en franskmann. I sin dagbok skriver kongen at han kjøpte: en Skee, en Knif og en Gaffel af Guld med Demanter af en Fransose, hvorfor jeg gav hannem 330 Daler in Specie. Det er usikkert om kongen brukte dette bestikket eller om han bare anskaffet det for å vise at han var moderne.[2] Men vi regner med at de første spisegaflene kom til Norge også på denne tiden.

I 1731 utga Ludvig Holberg "Den honette Ambition", og her finner vi følgende replikkveksling mellom gårdskarlen Arv og kammerpiken Pernille:

ARV. Jeg skulde byde vor Skrædder til Bords idag paa en Dyrekøllert; men jeg glemte om jeg skulde bede ham tage Kniv og Gaffel med sig. PERNILLE. Du Gjæk! det er ikke brugeligt meer. ARV. Ikke det? I Ebeltoft hos mig er det brugeligt blandt Alle.[3]

Velstående borgere fikk etter hvert egne spisebestikk som de selv kunne ta med i gjestebud. Det tok enda ca. 200 år etter at Christian IV kjøpte sin første gaffel før spisegaffelen kom i daglig bruk i bredere lag av befolkningen i Norden. De store spisebestikkene med like kniver, skjeer og gafler der vertskapet kunne dekke med bestikk til alle gjester, ble mer vanlig i borgerklassen på begynnelsen av 1800-årene, og flere steder på bygdene i Norge kom spisegaffelen først i daglig bruk omkring 1900.

ReferanserRediger

  1. ^ Giblin (1990) s. 38.
  2. ^ Giblin (1990) s. 56.
  3. ^ Holberg (1731)

LitteraturRediger

  • Giblin, James Cross (1990): Fra hånd til mund - en bog om kniv, ske og gaffel & bordmanerer gennem tiderne. Oversat og bearbejdet av Bjarne Kildegaard, Nationalmuseet. København.
  • Holberg, Ludvig (1731): Den honette Ambition. København.
  • Østby, Jon Birger (1983): Nomenklatur for spise- og serveringsbestikk, med tegninger av Torill Sand. Oslo.

Eksterne lenkerRediger