Special Intervention Group

Special Intervention Group (SIG - Groupe d'Intervention Spécial, GIS) var en spesialstyrke dannet i Algerie i 1987. SiG ble dannet som en underenhet av den statlige algeriske etterretningstjenesten, Départment du Renseignement et de la Sécurité (DRS). Etter 11. september 2001 ble den algeriske spesialstyrken Groupe d'Intervention Spécial, GIS (the Special internvention Group, SiG) instrumentalisert av United States Special Operations Command (USSOCOM) for å danne en rekke afrikanske og europeiske grupper med topptrente vaktstyrker, eventuelt leiesoldater i krigen mot terror etablert som private sikkerhetsfirmaer, ifølge Opera News[1].

Den algeriske spesialstyrken ble endelig oppløst i 2016 av president Abdelaziz Bouteflika i forbindelse med reorganiseringen av den algeriske etterretningen, hvor DRS ble erstattet av Coordination des Services de Sécurité (DSS).

Private Sikkerhetsfirmaer, kontraktører og lignende har ikke bare fått grobunn på grunn av en generell tendens til privatisering i den globale økonomien, heller ikke fordi det har vært tilstrekkelig kapasitet i markedet for å få gjennomslag for dette; men fordi internasjonale lover og avtaler forhindrer enhver stat eller grupper av stater retten til å intervenere, indirekte eller direkte i et annet lands interne eller eksterne anliggender. Det som derimot i økende grad ble muliggjort etter annonseringen av krigen mot terror var en lettelse i forhold til å støtte andre staters kontraterrorarbeid med materiell, trening og ikke minst bevoktning og overvåking. De Forente Staters Justidepartement henviser til et memorandum fra 1961 i forhold til den juridiske legitimering av instrumentaliseringen av den algeriske spesialstyrken, Groupe d'Intervention Spécial - GIS, (Special intervention Group - SiG) og etableringen av private foretak som SiG Norge og SiG Uganda: "On the other hand, there would appear to be no violation of this precedent by the mere provision of arms by private parties, even the stockpiling of arms, as long as they remain within the control of private groups rather than belligerent parties, or by permitting volunteers to be recruited, assembled, and perhaps even trained so long as this did not approach the point of an organized military force.The foregoing would apply to activities by foreign nationals and equally to activities by one’s own nationals so long as these activities were “private” and there was no official participation by the state claiming neutrality." Memorandum Opinium for the Attorney General; Nicholas deB. Katzenbach - Assistant Attorney General Office of Legal Counsel (fra U.S. Department of Justice).

In Amenas rediger

Onsdag 16. januar, 2013, skjedde Gisselaksjonen i In Amenas i Algerie hvor Statoils anlegg ble okkupert av brigaden al'Mulathameen (De maskertes brigade - etter gisselaksjonen i 2013, Vaktpostbrigaden: al'Mourabitoun). Denne gruppen regnes som en ekstrem islamistisk gruppe og var da under ledelse av Mokhtar Belmokhtar. Flere hundre arbeidere fra Algerie og åtte andre nasjoner ble tatt som gisler. De såkallte ninjaene fra Groupe d’Intervention Spécial sto for frigjøringen av gislene. Minst 685 arbeidere fra Algerie og 107 utlendinger ble satt fri, ifølge Algirske myndigheter. Ifølge Nrk ble minst 23 gisler drept, mens 32 gisseltakere ble drept. Ifølge den algeriske statsministeren Abdelmalek Sellal ble 38 gisler (37 utlendinger og én algerier) funnet drept, i tillegg til fem som ikke til var blitt redegjort for. Norske Statoil hadde 17 ansatte på anlegget. Av disse kom tolv til rette, mens fem ble bekreftet omkommet.

Special Intervention Group - Norge & Uganda rediger

Torgeir Friksen (som har skiftet navn til Eriksen) ble leder for den norske filialen. Tjostolv Moland ble leder for SiG filialen i Uganda etter sin tid ved Telemark Bataljon (2007)[2]. I en artikkel i Dagbladet 15. juli 2010 sto det "Special Intervention Group er herved lagt ned, skrev Torgeir Friksen i et åpent brev til Dagbladets lesere 6. oktober i fjor"[3].

SiG Norge ble etterforsket av norsk politi i 2007[1] under mistanke av å ha engasjert leiesoldater til ulovlig oppdrag i Afghanistan. Saken ble henlagt fordi spesialstyrkens avdeling i Norge ble lagt ned. Spesialstyrken med kallenavnet "ninjaene" hvor nordmannen Torgeir Friksen (nå Eriksen) ble leder av den private norske SiG-gruppen uttalte i 2009, offentlig, at selskapet var nedlagt. Uttalelsen kom i forbindelse med det massive mediepresset mot selskapet etter at det ble kjent at de dødsdømte Kongo-fangene Tjostolv Moland og Joshua French (Olav D. Hodne) har abeidet for selskapet..[2] Tjostolv Moland drev gruppens filial i Uganda fram til og med mordet på Abedi Kasongo.

Special Intervention Group ble mye omtalt i media i forbindelse med rettssakene mot nordmennene Joshua Olav Daniel Hodne French og Tjostolv Moland i Kongo. I hvilken grad Torgeir Eriksen skal ha vært French og Molands mentor er uklart. Tjostolv Moland ble leder for SiGs filial i Uganda i 2007, etter å ha fått godkjennelse til å bruke SiGs logoer og insignia av Torgeir Friksen(som han da het). Tjostolv Moland involverte Joshua Olav Daniel Hodne French tidlig i 2008. På tidspunktet for mordet på Abedi Kasongo 5. mai 2009 i Kongo skulle Tjostolv Moland ha avviklet SiG Uganda, ifølge Torgeir Eriksen[4], og opprettet sitt eget sikkerhetsselskap. Navnet på sikkerhetsselskapet som Tjostolv Moland skulle ha startet er ikke kjent mens det derimot skal være bevist at logoer og insignia fra SiG fremdeles ble brukt av Ugandafilialen av SiG når mordet på Kasongo skjedde[5].

Referanser rediger