Spørreliste

En spørreliste er en liste med ulike spørsmål av kvalitativ art, og har blitt brukt til å samle inn kunnskap om ulike dagligdagse tema. I Norge i dag er det hovedsakelig Norsk etnologisk gransking som står for en regelmessig utsending av spørrelister. Spørrelisten har som formål å samle en kvalitativ bredde i erfaringer på temaene det blir spurt om. Svarene egner seg dermed i liten grad for å gjøre kvantitative undersøkelser[1].

Wilhelm Mannhardt var en av de første som brukte spørrelister i Norge. Det var på 1860-tallet. Formålet for Mannhardt var kartlegging av folkekulturen[2]. På samme tid brukte Eilert Sundt spørrelister for blant annet å se nærmere på renslighetsstellet i Norge[3].  

LitteraturRediger

  • Bø, Olav 1996. «Norsk etnologisk gransking – 50 år.» I: Minnet Foredrag ved Norsk etnologisk gransking’s 50-års jubileumssymposium 18.19.4 1996. Oslo
  • Kjus, Audun 2013. «Hvorfor spørre? Norsk etnologisk gransking og spørrelistas framtid». I: Tidsskrift for kulturforskning Vol 12, Nr 1 (2013)
  • Lid, Nils 1931: «Wilhelm Mannhardt og hans Samling av norske Folkeminne». NFL nr. 24. Oslo.
  • Lilja, Agneta 1996: Föreställningen om den ideala uppteckningen. En studie av ide och praktik ved traditionssamlande arkiv – ett exempel från Uppsala 1914-1945. Uppsala.
  • Moestue, Anne 1998: «Spørrelistearbeidet ved norsk etnologisk gransking.» I: Moestue, Anne og Reimund Kvideland (red.): «Verden var hennes tekst.» Forskeren Lily Weiser-Aall. En minebok 1898 – 1998. NFL nr. 144. Oslo.
  • Skjelbred, Ann Helene Bolstad 2006: «Hva slags svar. Om spørrelister som metode og materialet som kilde.» I: Kunnskapssamtaler. By og Bygd årgang 39
  • Tobiassen, Anna Helene 1988: «Spørrelistesvar som del av kildetilfanget i etnologiske undersøkelser.» I: Norveg 31.

ReferanserRediger

  1. ^ Universitetet i Oslo. «Spørreliste». 
  2. ^ Universitetet i Oslo. «Spørreliste». 
  3. ^ Eilert Sundt. «Fortale». Om Renlighedsstellet i Norge. Arkivert fra originalen 4. juni 2015. Besøkt 8. august 2014.