Spåkvinnen fra En-Dor

skikkelse i Første Samuelsbok

Spåkvinnen fra En-Dor var ifølge Første Samuelsbok i Det gamle testamentet en åndemaner og spåkone som bodde i landsbyen En-Dor i bibelens Israel. Fortellinga om spåkvinnen beskriver hvordan Saul, den første kongen over Det gamle Israel, henvendte seg til henne kvelden før slaget ved Gilboa der han ble drept av filisterne.[1][2]

Spåkvinnen fra En-Dor, den mest kjente spåkona i bibelen, henta ifølge Første Samuelsbok fram gjenferdet av profeten Samuel på befaling av Saul, den første kongen i Det gamle Israel.[1] Tegningen viser hvordan Saul blir slått ut da ånden forteller at Gud kommer til å straffe israelittene hardt for at de ikke drepte fienden. Dagen etter ble angivelig Saul drept i et slag mot filisterne.
Kong Saul i møde med heksen fra En-Dor og Samuels ånd, 1857.

Saul oppsøkte spåkvinnen i håp om å komme i kontakt med og få råd av Samuel, profeten som hadde salva Saul til konge, men siden døde. Ifølge Moseloven, de angivelig gudegitte levereglene for Guds utvalgte folk israelittene, var det strengt forbudt å vende seg til «dødningemanere» og gjengangere.[3] Dette forbudet gjaldt fortsatt da Saul besøkte kvinnen, og hun frykta derfor dødsstraff da kongen befalte henne å påkalle ånden etter profeten. Samuels gjenferd fortalte Saul at Gud kom til å straffe israelittene fordi de ikke drepte fiendestammen amalekittene slik Gud hadde befalt, og at Gud ville la filisterne få nedkjempe og erobre israelsfolket. Saul ble utslått av beskjeden, men lot kvinnen leve, og hun ga ham mat.

Spåkvinnen fra En-Dor er det mest kjente spiritistiske mediet i bibelen. Hun har også blitt omtalt som heks, trollkvinne, spåkone, sannsiger og annet.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger