South Improvement Company
South Improvement Company var et selskap basert i Pennsylvania, som eksisterte i perioden 1871-1872. Det ble skapt av store jernbane interesser, men ble av mange sett som en del av John D. Rockefellers tidlige innsats for å organisere og kontrollere olje og naturgass-industrien i USA som til slutt ble til Standard Oil. Selv om selskapet eksisterte i mindre enn et år og aldri levert noe olje, forårsaket ordningen stor oppmerksomhet om forholdet mellom jernbanen (som var offentlig infrastruktur som hadde lovet å tjene alle) og store bedrifter som ønsket og krevde gunstig behandling.
Thomas A. Scott, president i Pennsylvania Railroad startet opp i South Improvement Company høsten 1871. Ordningen var ment å gagne både jernbanen og store raffinerier, spesielt de som ble kontrollert av Rockefeller gjennom hemmelige rabatter.
Rockefeller hadde tidligere slått sammen flere raffinerier i Cleveland-området i form av utpressing og utstedte 2.000 aksjer, hvorav 900 ble kontrollert av Rockefeller og hans partnere. Rockefeller begynte da forhandlinger for å konspirere med de tre store jernbanen som opererte i Cleveland: Erie, Pennsylvania Railroad og New York Central. Resultatet av disse hemmelige forhandlingene var som følger:
- (1) Den offisielle prisen per fat fra Cleveland til New York skulle være $ 2,56, men South Improvement Company skulle motta en $ 1,06 rabatt.
- (2) Jernbanen skulle også betale South Improvement Company $ 1.06 per fat olje levert, som ikke ble produsert av SIC.
- (3) Jernbanen skulle også gi rapporter om shipping destinasjoner, kostnader og datoer for alle SICs konkurrenter.
- (4) Handelen vil bli fordelt likt mellom jernbanen, med en dobbel fortjeneste til Pennsylvania Railroad.
- (5) South Improvement Company skulle stille med tankbiler og lasteanlegg.
De hemmelige innrømmelsene ville ha hjulpet minske "usunde" konkurransen blant jernbaneselskapene ved å gi en jevn, standardisert flyt i handelen.
Ordene begynte å lekke ut av South Improvement Scheme, og den foreslåtte 100% økning i jernbanefrakt-prisene irriterte de uavhengige produsentene og mange mindre raffinerier. Etter et toppmøte og muntlig protest av de uavhengige oljeprodusenter og raffineriene ledet av Henry Huttleston Rogers og Charles Pratt and Company-raffineriene fra Brooklyn, som var nær ved å utløse en væpnet konflikt i vestlige Pennsylvania i mars 1872 (og som ble kjent som "Oil War"), ble de enige om at jernbanen skulle trekke seg.