Sosialstat er et normativt begrep. Det er særlig brukt i tysk politikk (Sozialstaat), og beskriver de rettigheter og institusjoner som er rettet mot fattigdom og sosial ulikhet, og som fremmer sosial rettferd og sosial sikkerhet. Sosialstaten er begrepet for Tysklands variant av velferdsstaten.[1]

I Tysklands grunnlov fra 1949 (Grundgesetz) artikkel 20 fremgår det således at landet skal være en «sosial forbundsstat» («sozialer Bundesstaat»).[2] Videre fremgår det av artikkel 28 at delstatenes forfatningsmessige ordning blant annet må tilfredsstille grunnprinsippene for en «sosial rettsstat» («Grundsätzen des ... sozialen Rechtsstaates»).[3]

Gøsta Esping-Andersen klassifiserte velferdsstatene i tre modeller: den liberale, den konservative og den sosialdemokratiske. I dette systemet beskrives den tyske sosialstaten som en konservativ variant. Den sosiale ytelse viderefører de posisjoner som er oppnådd i yrkeslivet. Sosiale ytelser vil for eksempel være et resultat av de premier som er betalt inn. I liberale velferdsstater gis sosiale ytelser bare til de aller fattigste, som regel etter streng behovsprøving. USA er det landet som kommer nærmest denne ytterligheten. Den sosialdemokratiske modell som finnes i Skandinavia, kjennetegnes av sterkere inngripen i markedet og av universelle ytelser som omfatter hele befolkningen.Ytelsene er uavhengig av tidligere opptjening, og med begrenset innslag av økonomisk behovsprøving.[4]

Referanser rediger

  1. ^ «Sozialstaat | bpb». Handwörterbuch des politischen Systems der Bundesrepublik Deutschland (tysk). Bundeszentrale für politische Bildung. Besøkt 25. august 2018. 
  2. ^ «Art 20 GG - Einzelnorm». www.gesetze-im-internet.de (tysk). Besøkt 25. august 2018. «Die Bundesrepublik Deutschland ist ein demokratischer und sozialer Bundesstaat. (Tyskland er en demokratisk og sosial forbundsstat).» 
  3. ^ «Art 28 GG - Einzelnorm». www.gesetze-im-internet.de (tysk). Besøkt 25. august 2018. «Die verfassungsmäßige Ordnung in den Ländern muß den Grundsätzen des republikanischen, demokratischen und sozialen Rechtsstaates im Sinne dieses Grundgesetzes entsprechen. (Den forfatningsmessige ordning i delstatene må tilfredsstille grunnprinsippene for en demokratisk republikk og sosial rettsstat, i denne grunnlovens forstand.)» 
  4. ^ «NOU 2011: 7   Velferd og migrasjon - den norske modellens framtid». Regjeringen.no (norsk). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 10. mai 2011. s. 103. Besøkt 25. august 2018.