Et solseil er en type fremdriftsmetode for romsonder. Metoden baseres delvis på den solvinden som stadig strømmer ut fra solen og delvis på strålingstrykket som skapes når lys (fotoner) reflekteres i de tynne reflektorene (som tilsvarer den største delen av fremdriftskraften og er ca. 5 000 ganger større enn trykket fra solvinden[1]) Solseil har den store fordelen at de ikke trenger nytt drivstoff. Det finnes imidlertid et problem å overkomme; solseil må være svært store for å være effektive, og ettersom kraften fra solvinden avtar kvadratisk med avstanden fra solen fungerer de best i det indre solsystemet. Energikilden trenger ikke nødvendigvis være en stjerne, men også andre kilder som for eksempel laser, mikrobølger og magnetfelt kan benyttes.[2]

Test med solseil

Referanser rediger

  1. ^ http://www.space.fmi.fi/~pjanhune/Esail/index.html
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. mai 2007. Besøkt 20. mars 2007. 

Eksterne lenker rediger