Solfrid i Bjørnstu og de syv svende
Solfrid i Bjørnstu og de syv svende er en roman skrevet av Johan Falkberget i 1928.
| Solfrid i Bjørnstu og de syv svende | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Johan Falkberget | ||
| Utgitt | 1928[1] | ||
Historien handler om den morløse Solfrid, som nektet å tigge på gårdene, og av den grunn ble banket av sin far. Hun rømmer, og en St.Hans natt kommer hun vandrende langs landeveien og havner hos Bernt i Bjørnstu (Bjønnstu). Solfrid var så fager at mennene mente hun måtte være ei hulder, mens kjerringene seg i mellom pratet om at hun måtte være tater. Solfrid satte hele den fredelige bygda på ende. "Karfolkene begynte å kry rundt Bjønnstu som luskende hannkatter" (fra Arbeidermagasinet nummer 38, 1954).
"Solfrid i Bjørnstu og de syv svende" gikk som en ukentlig, helsides, tegneserie i Arbeidermagasinet fra nummer 35 i 1954 til nummer 46 i 1955 (til sammen 64 helsider). Hver helside besto av 9 bilder med tekst under. Serien ble tegnet av den norske tegneren og illustratøren Bjarne Restan. Dette var den siste tegneserien han illustrerte. Historien om "Solfrid og de sju svende" fortsatte i Arbeidermagasinet som ukentlig romantekst fra magasin nummer 47 i 1955 til godt ut i 1956.
"Solfrid i Bjørnstu og de syv svende" ble på nytt trykt i Arbeidermagasinet fra utgivelse nr.36 til utgivelse nr.51 i 1968. Denne gang ikke som tegneserie, men med en illustrert helside hver uke. Illustrasjonene var nå tegnet av tegneren og illustratøren Borghild Rud.