Snillisme[1] er et begrep som særlig henviser til bedriftsledere og myndigheter. Det er misforstått snillhet som går ut på å være overdrevent forståelsesfull og imøtekommende, ofte av frykt for å ta upopulære avgjørelser.[1]

Begrepet ble første gang tatt i bruk på lederkonferanser på slutten av 1970-årene av bedriftsrådgiver Gisle Espolin-Johnson. Siden er begrepet brukt i samfunnsdebatter og om individers holdninger både i media og i Stortingsalen, særlig etter at Rune Gerhardsen satte begrepet på dagsordenen ved sin bok Snillisme på norsk i 1991.[2]

Referanser rediger

  1. ^ a b «snillisme», Bokmålsordboka
  2. ^ Bakken, Laila Ø. (26. september 2010): «Anti-snillismen som endret Norge», NRK

Litteratur rediger

  • Gisle Espolin-Johnson (1987): Anti-snillisme, praktiske råd om forpliktende lederskap. Oslo: Hjemmets bokforlag. ISBN 82-590-0452-6.