Smarttelefon

(Omdirigert fra «Smartphone»)

En smarttelefon er en mobiltelefon med et operativsystem som lar brukeren installere og kjøre avansert programvare. I tillegg til å kunne ringe og motta samtaler har de en kombinasjon av en eller flere funksjoner som avspilling av musikk, foto, video, nettleser, kart og GPS. En smarttelefon er et eksempel på konvergent teknologi, i dette tilfellet mobiltelefon og PDA med mange sensorer.[1] Smarttelefonen har de siste årene begynt å «spise opp sine foreldre»: Over 150 millioner «smartphones» selges hvert år, mens «stand-alone» PDA-er uten funksjonaliteten til mobiltelefonene selger bare rundt 3 millioner enheter per år. På samme måte øker nå[når?] antallet smarttelefoner i forhold til vanlige mobiltelefoner kraftig.

Samsung Galaxy smarttelefon
Diverse smarttelefoner. Toppen fra venstre: iPhone 3G, BlackBerry 8820, Nokia N78, Nokia N81. Nede fra venstre: Nokia N95, Nokia E65, Nokia N70.

Historie

rediger

Begynnelsen

rediger
 
Simon fra IBM i 1994 var den første smarttelefonen. Her i ladestasjonen.
 
Nokia 9000 Communicator (originalversjonen til høyre) fra 1996 ga støtet til smarttelefonene. 9110-modellen (til venstre) var en videreutvikling av denne.

Utviklingen av smarttelefonene skjedde på 90-tallet. Den første smarttelefonen het Simon, den var designet av IBM i 1992 og ble vist første gang som et konseptprodukt. Den ble lansert for salg i 1994 og solgt av BellSouth Cellular. Foruten å være en mobiltelefon, inneholdt den også kalender, adressebok, verdensklokke, kalkulator, notatblokk, e-post, fax og spill. Den hadde ikke fysiske knapper, men berøringsskjerm. Etter dagens standard, ville Simon vært et ganske «low-end» produkt, men da den kom ble den ansett som utrolig avansert. Det var dog først i ettertid at dette konseptet ble kjent som smarttelefon.

I 1996 introduserte Nokia den første mobiltelefonen med full PDA-funksjonalitet, 9000 Communicator. Denne særegne «palmtop»-stil smarttelefonen var resultatet av et samarbeid med Hewlett Packard og deres dyre Personlig digital assistent (PDA) – som tidlig var ansett som vellykket og ble populær – kombinert med Nokias mestselgende telefon på den tiden. Denne Communicator vokste til å bli verdens mest solgte PDA, og ga støtet til det som da ble kalt smarttelefon.

Ericsson lanserte i 1997 konseptmodellen GS88, den første mobilenheten som ble merket og markedsført som «smartphone» av noe selskap.

Markedet modnes, nye aktører kommer til

rediger

I 2000 lanserte Ericsson smarttelefonen R380 med berøringsskjerm, den første enheten som hadde operativsystemet Symbian. Den ble fulgt opp av P800 i 2002, den første smarttelefonen med kamera. I 2001 annonserte Microsoft at deres Windows CE operativsystem (utviklet opprinnelig for PDA/lomme-PC-er) ville bli tilbudt som "Microsoft Windows Powered Smartphone 2002". Microsoft definerte opprinnelig sine Windows Smartphone-produkter uten berøringsskjerm, og produktet deres hadde en lavere skjermoppløsning i forhold til det de tilbød sine «søsken» lomme-PC-ene. Tidlig i 2002 lanserte selskapet Handspring, deres Treo smarttelefon (som brukte operativsystemet Palm OS), som tilbød et komplett tastatur samt kombinerte trådløs surfing, e-post, kalender, og kontaktorganisator med mobile tredje-partsprogrammer som kunne lastes ned eller synkroniseres med en datamaskin. Senere i 2002 lanserte RIM den første BlackBerry som var den første smarttelefonen optimalisert for trådløs e-post bruk (og som siden har oppnådd en samlet kundebase på 32 millioner abonnenter per desember 2009).

Nokia var fremdeles med i konkurransen og fortsatte utviklingen i sin Communicator-serie: Nokia 9210 (introdusert i 2000) var den første Communicator-modellen med fargeskjerm, og den første ordentlige smarttelefonen med et åpent operativsystem, mens 9500 Communicator (introdusert i 2004) var Nokias første Communcator med mobilkamera og Nokias første Wi-Fi-telefon. Modellene var dog også kjent for sitt høye prisnivå, minst 20 % – og gjerne 40 % – høyere enn samtlige av deres hardeste konkurrenter. Nokia E90 Communicator fra 2007 er sålangt den siste modellen i serien.

Samme år lanserte selskapet sin Nokia N95 som integrerte en rekke funksjoner i en forbruker-orientert smarttelefon: GPS, et 5 megapixel kamera med autofokus og LED-blits, 3G og wi-fi-tilkobling og TV-utgang. I de påfølgende årene ble disse funksjonene standard på «high-end» smarttelefoner.

iPhone og Android lanseres

rediger
 
En iPhone, her originalversjonen fra 2007.

Senere i 2007 lanserte Apple sin iPhone. Den var en av de første smarttelefonene hvor man hovedsakelig styrte enheten via berøringsskjerm med fingertuppene, de andre var LG Prada og HTC Touch (disse ble lansert før Iphone i 2007), og den første mobiltelefonen med multitouch grensesnitt. I tillegg ble Nettleseren ansett som mye bedre enn konkurrentenes. Dette var en viktig strategisk del med tanke på utviklingen av brukerkonseptet: Det skulle bli vanlig og enkelt å surfe med mobilen. Steve Jobs, toppsjef i Apple, påpekte dette da han introduserte iPhonen for første gang: Den skulle være en "widescreen iPod with touch controls"; en "revolutionary mobile phone"; og en "breakthrough Internet communicator"» samlet i en mobil enhet.

På mange måter revolusjonerte og revitaliserte denne smarttelefonmarkedet: Både programvaren og maskinvaren var helt ulikt noe man hadde sett tidligere, og samspillet mellom dem var svært godt, siden de hadde blitt utviklet samtidig med dette for øye. Mange konkurrenter som lagde smarttelefonenheter begynte straks å la seg inspirere av løsningene til iPhonen, men de stod ovenfor et problem med tanke på programvaren: Operativsystemene deres lå langt under kvaliteten til Apples operativsystem iOS utviklet for iPhonen (og senere brukt på en rekke andre produkter fra Apple). Dette var i utgangspunktet ikke så rart siden Apple var en gigant innen operativsystemer og hadde utviklet dette for andre plattformer og datamaskiner i en årrekke: De hadde dermed mye større ressurser og stab til utvikling av operativsystem enn konkurrentene som lagde smarttelefoner. Det spesielle var at den andre giganten innen operativsystem, Microsoft, hadde spilt seg helt ut på sidelinjen innenfor dette forbrukersegmentet med sin Windows Mobile-plattform. iPhonen hadde suksess, siden hovedfokuset til Microsoft var å selge «løsninger til bedrifter» og da spesielt PDA-er som ble brukt i logistikk o.l. Da Microsoft siden begynte utviklingen av et nytt operativsystem for å konkurrere i forbrukersegmentet, valgte de å starte med helt blanke ark, og ikke å bygge videre på den eksisterende plattformen. Selv navnet ble forandret fra den siste gamle versjonen Windows Mobile 6.5 til den nye Windows Phone 7, lansert høsten 2010.

 
HTC Desire ble lansert i mars 2010, og har fått gode kritikker.

I mellomtiden var det imidlertid kommet en ny stor aktør innenfor operativsystemer: Android, en kryssplattform for operativsystemer, ble lansert i 2008. Det er en åpen kilde plattform støttet av Google som nå hadde kastet seg inn i markedet. Under ledelse av Google var Open Handset Alliance dannet i 2007. Medlemmene her inkluderte foruten Google: HTC, Samsung, LG, Sony Ericsson, Motorola, Dell, Toshiba, Intel, Qualcomm, Texas Instruments m.fl. Den første telefonen til å bruke Android OS var HTC Dream, lansert i oktober 2008 i USA. Programvarepakken inkludert på Android-telefoner består av en integrasjon med Googles proprietære programmer, for eksempel Google maps, kalender og Gmail, og en full HTML-nettleser. Tredje-parts programmer er tilgjengelige via Android Market. Disse applikasjoner (såkalte «apps») kan være gratis eller kjøpes mot betaling.

I juli 2008 lanserte Apple sin andre generasjon iPhone, som hadde en lavere pris og 3G-støtte. Modellen ble derfor kalt iPhone 3G. Samtidig ble også App Store lansert, med både gratis og betalte programmer. App Store kan levere smarttelefon-applikasjoner utviklet av tredjeparter direkte til iPhone eller iPod Touch over wifi eller mobilnettet, uten å måtte laste ned via en PC. App Store har vært en stor suksess for Apple og tilbød per april 2010 over 185 000 applikasjoner. App Store nådde en milepæl på tre milliarder programnedlastinger i begynnelsen av januar 2010.

Aktører og andeler

rediger

Operativsystemer

rediger

Markedsandeler for de ulike operativsystemene for smarttelefoner på verdensbasis:

Operativsystem Utviklet av Markedsandel
september 2010[2]
Markedsandel
2. kvartal 2016[3]
Android Open Handset Alliance
(ledet av Google)
16,3 % 86,2 %
iOS Apple 14,7 % 12,9 %
Windows Microsoft 6,8 % 0,6 %
BlackBerry OS Research In Motion 17,9 % 0,1 %
Symbian Symbian Foundation 40,1 % inngår i andre
Andre Diverse aktører, se under 4,8 % 0,2 %

Produsenter

rediger

Tabellen viser en oversikt over de viktigste produsentene av den fysiske mobile enheten.

Produsent OS på produkter i salg Markedsandel
3. kvartal 2010[4]
Markedsandel
2. kvartal 2016[5]
Samsung Android, Windows Phone 7, bada1 8,9 % 22,4 %
Apple iOS1 17,4 % 11,8 %
Huawei Android 9,4 %
Oppo Android 6,6 %
Vivo Mobile Android Funtouch OS 4,8 %
Research In Motion BlackBerry OS1 15,3 % inngår i andre
HTC Android, Windows Phone 7 7,2 % inngår i andre
Nokia Symbian, Maemo1 32,7 % inngår i andre2
Andre Diverse 18,6 % 45,1 %
1Produsenten har monopol på dette operativsystemet, da det gjerne er egenutviklet.
2Produksjonen har blitt overtatt av Microsoft.

Referanser

rediger
  1. ^ Valmot, Odd Richard (17. desember 2019). «Disse knøttsmå sensorene styrer hverdagen vår i større grad enn vi tror. Slik virker de». Tu.no (på norsk). Teknisk Ukeblad. 
  2. ^ «Worldwide Converged Mobile Device Operating System Market Shares and 2010-2014 Growth». 7. september 2010. Arkivert fra originalen . Besøkt 8. september 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 1. juni 2015. Besøkt 4. november 2010. 
  3. ^ «Gartner Says Five of Top 10 Worldwide Mobile Phone Vendors Increased Sales in Second Quarter of 2016» (på engelsk). Gartner. 19. august 2016. Besøkt 10. september 2016. 
  4. ^ Dagensit.no Arkivert 7. november 2010 hos Wayback Machine. – Øker salget med 450 prosent (05.11.2010)
  5. ^ «Worldwide Smartphone Volumes Relatively Flat in Q2 2016 Marking the Second Straight Quarter Without Growth, According to IDC» (på engelsk). IDC. 28. juli 2016. Arkivert fra originalen 7. september 2016. Besøkt 10. september 2016. 

Eksterne lenker

rediger