Smartkort

Et smartkort er et kort med chip eller integrert mikroprosessor, og kortene har mange bruksområder. Teknologien benyttes stadig oftere, blant annet på grunn av fleksibiliteten og sikkerhetsmulighetene.

Historikk rediger

Smartkortet ble utviklet i Tyskland på slutten av 1960-tallet, og de første offentlige løsningene ble tilgjengelige i Frankrike på begynnelsen av 80-tallet. På 1990-tallet ble kortet mer allment gjennom SIM-kortteknologien som benyttes i mobiltelefoner. Smartkortet er idag i utbredt bruk blant annet som adgangskort og betalingskort.

Typer rediger

Smartkort kan skilles i to kategorier, kontaktbaserte kort og kontaktfrie kort.

Kontaktbaserte kort rediger

Kontaktbaserte kort forutsetter at kortet settes fysisk inn i en Smartkortleser for at informasjonen på kortet kan leses. Kontaktområdet som benyttes av leseren, er den lett gjenkjennelige gullplaten på rundt 1 cm² størrelse. Når kortet står i leseren, kan det både sende og motta informasjon fra et eksternt system.

Mikroprosessorkort

Mikroprosessorkortet er variant av det kontaktbaserte smartkortet. Mikroprosessoren gir kortet en form for "intelligens" så det kan viderebehandle informasjonen internt. Dette kan være nyttig f.eks. i tilknytning til sikkerhetsrutiner.

Kontaktfrie kort rediger

Kontaktfrie smartkort behøver ikke å settes fysisk inn i leseren for å kommunisere med et eksternt system. Denne teknologien baserer seg på RFID-teknologi. Kortleseren inneholder en antenne som kan kommunisere med kort innen rekkevidde. Denne løsningen er fordelaktig i situasjoner som krever rask behandling f.eks. for å unngå kødannelser. Kontaktfrie kort benyttes ofte som adgangskort til bygg eller som billett til transportmidler.

Bruksområder rediger

På smartkort.no skisseres følgende bruksområder:^[1]

Medlemskort, kundekort, ID-kort

Smartkortet kan fungere som et identifikasjonskort, som kan hente frem informasjon om kortets eier fra en database når det settes i kortleseren. I næringslivet åpner dette mange muligheter for tettere kontakt mellom f.eks. butikk og forbruker. I byggebransjen benyttes kortene for kompetanseinformasjon med utdanningshistorikk og firmatilhørighet. I helsesektoren er det interesse for å benytte et liknende system for pasientjournaler.^[2]

Adgangskontroll

Smartkortet kan brukes for adgangskontroll ved at kortlesere er koblet opp mot låssystemer eller portløsninger.

Elektronisk gavekort og tilgodelapp

Vanligvis utstedes gavekort og tilgodelapper ved hjelp av strekkoder i handelsnæringen, men Data Nova er av de forretningssystemleverandører som har utviklet en gavekort- og tilgodelappløsning med smartkortteknologi for å gi et sikrere og mer fleksibelt tilbud til både butikk og kunde.

Billettsystem

Smartkort benyttes også til f.eks. heiskort på vinterparker og opplevelsessentre. Dette er en variasjon av adgangskontrollen som er nevnt under.

Tidsregistrering

I kombinasjon med benyttelsen av smartkort som ID-kort, kan det også benyttes med tidsur og lønnssystemer.

Betalingskort og kredittkort

Smartkort kan benyttes for intern bankvirksomhet, i likhet med saldohåndtering tilknyttet gavekort- og tilgodelapp. Vanlige bankkort er også iferd med å gå over til den nye EMV-standarden^[3], men det er uvisst når man går over til den nye teknologien for fullt.^[4]

Eksempler på bruk i Norge rediger

BCC-kortet rediger

Blant landets mest profilerte og omfattende konseptløsninger. Kortet er utviklet for Brunstad Conference Center og benyttes som både adgangskort og betalingskort i hele anlegget.^[5] Løsningen er utviklet av det norske programvarefirmaet Data Nova AS.

Buypass ID rediger

Buypass ID er en personlig elektronisk ID som er integrert med spillerkortet til Norsk Tipping. Løsningen vedlikeholdes av Buypass AS.

Flexuskortet rediger

Elektronisk billettsystem utviklet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, samt NSBs togtrafikk i østlandsområdet. Løsningen er utviklet av det franske selskapet Thales.