Småborgerskap
Småborgerskap er en betegnelse som brukes om en borgerlig samfunnsgruppe som sosioøkonomisk står høyere enn arbeiderklassen, som er arbeidskraften i samfunnet. Småborgerskapet står sosioøkonomisk lavere enn høyborgerskapet[1], som eier produksjonsmidlene og har en stor mengde kapital[2]. I marxistisk terminologi omfattes begrepet av "overgangsklassen". Småborgetskapet er overgangen fra arbeiderklasse til borgerklasse. I denne fasen, ifølge marxistisk teori blir interessene fra proletariatet og borgerskapet blandet sammen, småborgerskapet eier ikke arbeidskraft, men arbeider heller ikke for noen. De som tilhører småborgerskapet er dem som eier og driver egen butikk, driver et lite foretak eller er for eksempel er aksjemegler o.l.. Yrker som tradisjonelt regnes som typiske for småborgere er blant andre butikkeiere, enkeltmannsforetak, små private foretak og kjøpmann[2].
Uttrykket småborgerlig, som beskriver småborgerskapet, må ikke forveksles med det nedsettende uttrykket spissborger(lig), som betyr sneversynt person.[3]
Referanser rediger
- ^ Guttu, Tor: Norsk ordbok, s. 801. Kunnskapsforlaget, 1998. ISBN 82-573-0497-2
- ^ a b «petite bourgeoisie». Oxford Reference (engelsk). doi:10.1093/oi/authority.20110803100320389. Besøkt 27. mars 2022.
- ^ Guttu, Tor: Norsk ordbok, s. 818. Kunnskapsforlaget, 1998. ISBN 82-573-0497-2
Ekster lenker rediger
- The Class Struggles in France, 1948 to 1950 sett av artikler av Karl Marx, skrevet for avisen Neue Rheinische Zeitung i 1850.