Slindebirken

tre i Sogndal

Slindebirken eller Slindebjørka var ei hengebjørk som stod på gården Indre Slinde i Sogn til den blåste ned i storm i 1874. Treet stod på Hydneshaugen, en gravhaug fra 400-tallet. Haugen ble ansett som hellig. Treet var 18,8 meter høyt og målte 5,6 meter i omkrets.[trenger referanse] Gårdens eiere pleide i henhold til tradisjonen å helle en kanne øl over røttene hver julaften; det var aldri kommet «kvast» (dvs. øks eller kniv) på treet.

«Slindebirken»
«Slindebirken»
Maleriet Slindebirken av Fearnley, det mest kjente av flere bilder av dette motivet fra 1839
KunstnerThomas Fearnley
År1839
TeknikkOlje på lerret
Dimensjoner54,5 × 66 cm
PlasseringNasjonalgalleriet

Slindebjørka var et populært motiv i nasjonalromantisk kunst i første halvdel av 1800-tallet. Den ble malt av både Thomas Fearnley, I.C. Dahl og Johannes Flintoe.[1] I.C. Dahl malte sitt første bilde av treet i 1831, og i dette bildet la han til en bautastein, selv om det ikke finnes noen slik stein på dette stedet på Slinde.[2] Nærhet til slagstedet på Fimreite i fjorden gav også stedet appell til nasjonalromantikerne. Fearnley malte sitt kjente bilde Slindebirken i 1839.[3] Han var trolig inspirert av I.C. Dahl og Caspar David Friedrich, og bildet var innsendt som prøvearbeid for å bli medlem av direksjonen ved Den kongelige Tegneskole (som også var Nasjonalgalleriets direksjon).

Welhaven skrev diktet «Det fredede træ» om Slindebirken.[4]

Ved Sognefjorden paa gaarden S l i n d e,
der er den stolteste birk at finde;
paa Hydneshoug, over kjæmpens ben,
strækker den vidt sin kraftige gren
og holdes i ære
og kan sin alder mod skyen bære

Fearnleys «Slindebirken» ble også motiv for et frimerke av Posten utgitt i 1976 - NK 780.

I.C. Dahls vinterbilde av Slindebirken fra 1838. Henger nå i Ny Carlsberg Glyptotek

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Slindebjørka Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane; NRK.no
  2. ^ Per Fett (1973). Førhistoriske minne i Midhordland: ukjende funnstader : tillegg, etterord. Bergen: Historisk museum. s. 25. 
  3. ^ Tommy Sørbø (1995). Norges nasjonalmalerier. s. 20. ISBN 8251615801. 
  4. ^ dikt.org Det fredede træ av Welhaven

Eksterne lenkerRediger