Slindebirken

tre i Sogndal

Koordinater: 61°9′40,406″N 6°56′31,729″Ø

«Slindebirken»
«Slindebirken»
Maleriet Slindebirken av Fearnley, det mest kjente av flere bilder av dette motivet fra 1839
KunstnerThomas Fearnley
År1839
TeknikkOlje på lerret
Dimensjoner54,5 × 66 cm
PlasseringNasjonalgalleriet

Slindebirken eller Slindebjørka var ei hengebjørk som stod på gården Indre Slinde i Sogn til den blåste ned i storm i 1874. Treet stod på Hydneshaugen, en gravhaug fra 400-tallet. Haugen ble ansett som hellig. Treet var 18,8 meter høyt og målte 5,6 meter i omkrets.[trenger referanse] Gårdens eiere pleide i henhold til tradisjonen å helle en kanne øl over røttene hver julaften; det var aldri kommet «kvast» (dvs. øks eller kniv) på treet.

Slindebjørka var et populært motiv i nasjonalromantisk kunst i første halvdel av 1800-tallet. Den ble malt av både Thomas Fearnley, I.C. Dahl og Johannes Flintoe.[1] I.C. Dahl malte sitt første bilde av treet i 1831, og i dette bildet la han til en bautastein, selv om det ikke finnes noen slik stein på dette stedet på Slinde.[2] Nærhet til slagstedet på Fimreite i fjorden gav også stedet appell til nasjonalromantikerne. Fearnley malte sitt kjente bilde Slindebirken i 1839.[3] Han var trolig inspirert av I.C. Dahl og Caspar David Friedrich, og bildet var innsendt som prøvearbeid for å bli medlem av direksjonen ved Den kongelige Tegneskole (som også var Nasjonalgalleriets direksjon).

Welhaven skrev diktet «Det fredede træ» om Slindebirken.[4]

Ved Sognefjorden paa gaarden S l i n d e,
der er den stolteste birk at finde;
paa Hydneshoug, over kjæmpens ben,
strækker den vidt sin kraftige gren
og holdes i ære
og kan sin alder mod skyen bære

Fearnleys «Slindebirken» ble også motiv for et frimerke av Posten utgitt i 1976 - NK 780.

I.C. Dahls vinterbilde av Slindebirken fra 1838. Henger nå i Ny Carlsberg Glyptotek

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Slindebjørka Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane; NRK.no
  2. ^ Per Fett (1973). Førhistoriske minne i Midhordland: ukjende funnstader : tillegg, etterord. Bergen: Historisk museum. s. 25. 
  3. ^ Tommy Sørbø (1995). Norges nasjonalmalerier. s. 20. ISBN 8251615801. 
  4. ^ dikt.org Det fredede træ av Welhaven

Eksterne lenkerRediger