Slesvig-Holsten-Sønderborg-Franzhagen
Slesvig-Holsten-Sønderborg-Franzhagen var fra 1689 til 1709 betegnelsen for hovedlinjen i hertughuset Slesvig-Holsten-Sønderborg. Navnet stammer fra slottet Franzhagen i Schulendorf i hertugdømmet Sachsen-Lauenburg.
Hertugdømmet Slesvig-Holsten-Sønderborg ble etter svenskekrigene 1657–1660 slått konkurs, og hertug Christian Adolf mistet i 1667 lenet hvis fyrsterettigheter tilfalt kong Frederik III.[1] Hertugens hustru Eleonore Charlotte av Sachsen-Lauenburg reiste til København hvor hun på mannens vegne, forsøkte å vinne Sønderborg tilbake. Det lyktes hun ikke med, men som plaster på såret fikk ektemannen i sted et tildelt en livslang pensjon.[2] Paret slo seg heretter ned på Eleonora Charlottes mors gods Franzhagen.
Paret fikk to sønner, som begge ble forelsket i Eleonora Charlottes tidligere hoffdamer og inngik ekteskap som ikke ble akseptert i samtiden. Linjen utdøde med den yngste sønnen, Ludvig Karls (1684–1708) sønn Christian Adolf II,[3] hvoretter Franzhagen ble revet ned i 1716.[2]
Hertuger rediger
- 1676–1702: Christian Adolf (1678–1707)
- 1702–1707: Leopold Christian (1678–1707), fikk barn med Anna Sophia Segelke som ikke var arveberettiget til tronen
- 1707–1708: Ludvig Karl (1684–1708), gift med Anna Barbara Dorothea von Winterfeld
- 1708–1709: Christian Adolf II (–1709), sønn av Ludvig Karl, døde ung
Referanser rediger
- ^ «Sønderjyske hertuglinjer | Gyldendal - Den Store Danske». denstoredanske.dk (dansk). Besøkt 14. august 2019.
- ^ a b Rasmussen, Carsten Porskrog; m.fl. (2008). Die Fürsten des Landes. Neumünster: Wachholz. s. 241-242.
- ^ Allgemeine Encyclopädie der Wissenschaften und Künste in alphabetischer Folge von genannten Schriftstellern bearbeitet und herausgegeben von J.S. Ersch und J.G. Gruber: A-G. 48., Franz 1.-Freiburg (tysk). Brockhaus. 1848.