Slavekirkegården
Slavekirkegården er stedet hvor døde straffanger («slaver») fra Fredriksten festning ble gravlagt.
| Slavekirkegården | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Slavekirkegården 59°06′34″N 11°23′48″Ø | |||
Opprinnelig ble slavene sendt til Danmark der de måtte sone sin straff, men i 1739 ble det bestemt at slavene skulle holdes på nærmeste festning.
Det offisielle slaveriet på festningen varte fra ca. 1700 til 1845, men når dette stedet ble tatt i bruk som gravplass i den perioden vites ikke. Det finnes heller ikke noe samlet antall på hvor mange som ble gravlagt her, men det antas at i hvert fall 14 slaver som døde i en koleraepedemi i 1834 er blant dem. De små haugene inne på området er selve gravene. Plassen skal være det eneste gravsted fra slaveriets tid i Norge som formelt er innviet. Stedet holdes ved like som den enkle og bortgjemte gravplass det var.
Da slavene døde, fikk de ikke ligge blant andre på de vanlige kirkegårdene, men fikk sin egen kirkegård. Denne ligger i et lite skogholt i øvre Knardal like ved Kyststien. For en del år tilbake ble det satt opp en stenstøtte, laget som et slags kors, med inskripsjonen «Kirkegård – Fredriksten festnings slaveri – 1739-1845».[1]
I 1833 var det 215 slaver på Fredriksten festning i Halden, dømt til kortere eller lengre tid med tvangsarbeid, lite mat, mye straff og offentlig skam.
Referanser
rediger- ^ «Slavene har sin egen kirkegård i Halden». Halden Arbeiderblad.
Kilder
rediger- Teksten er hentet fra lokal informasjonstavle på stedet.
Litteratur
rediger- Skauge, Inger Lise; Stumberg, Kari (2010). «Slavekirkegården». Kirker og kirkegårder i Halden. Lokale kulturskatter. Halden: H. Andersen Bok- og papirhadel A/S. s. 226-227. ISBN 978-82-91129-13-6.