Slaget ved az-Zallaqah

Slaget ved az-Zallaqah (arabisk: الزلاقة) fant sted 23. oktober 1086 og var et slag mellem almoravidene, ledet av Yusuf ibn Tashfin, og kastillanerne under ledelse av kong Alfons VI.

Fremstilling fra 1899

Opptakt

Yusuf ibn Tashfin mottok en oppfordring fra tre andalusiske ledere (Abbad III al-Mu'tamid med flere) og krysset Andalusia med 7 000 almoravidiske krigere. Han marsjerte med sin hær til det nordlige al-Andalus til hæren nådde et sted nord for Badajoz, det sted som senere ble kalt az-Zallaqah. Den almoravidiske hær tiltrakk krigere fra overalt i al-Andalus, og hæren omfattet, da den nådde frem, omkring 30 000 mann. Alfons VI nådde frem til slagmarken med 60 000 krigere.

De to anførere utvekslet meddelelser innen kampen, hvorpå Yusuf ibn Tashfin oppstilte følgende ultimatum til fienden: Konvertering til islam, betaling av tributt (jizyah), eller kamp.

Slaget slik det ble gjenfortalt

Kong Alfons VI valgte å kjempe mot almoravidene. Slaget startet fredag ved daggry med et angrep fra Alfons. Yusuf ibn Tashfin delte sin hær i tre divisjoner. Den første ble anført av Abbad III al-Mu'tamid og bestod av 15 000 mann, den andre divisjon bestod av 11 000 mann og ble anført av Yusuf ibn Tashfin selv, mens den tredje bestod av 4 000 svarte afrikanere med indiske talwarsverd og lange spyd. Abbad og hans divisjon kjempet med Alfons til etter middag, da Yusuf og hans divisjon sluttet seg til slaget ved å omslutte Alfons og hans tropper. Det fikk Alfons' tropper til å gå i panikk, og de begynte å miste terreng. Yusuf sendte derpå den tredje divisjon til angrep, og de avsluttet slaget. Tapstallet hos Alfons' styrker var enorme, idet mer enn 59 500 mann døde. Bare 100 riddere nådde tilbake til Castilla. Alfons selv overlevde slaget, men mistet et ben.

Vurdering

Slagmarken ble kalt az-Zallaqah (på norsk: «glatt [mark]»), fordi krigerne skled rundt overalt på stedet på grunn av den enorme mengde blod som ble utgydt den dag og gjorde grunnen glatt. I kristen historie kjennes slaget som slaget ved Sagrajas. Sagrajas ligger tett på byen Badajoz i den spanske provinsen Extremadura.

De ovenfor nevnte tall for hærenes størrelse er sannsynligvis sterkt overdrevne. For den kastiljanske hærs vedkommende var det med sikkerhet 14 000 mann, herav omkring 2 000 riddere; minst halvparten av denne hær vites å være gått tapt. Den sårede konge og de fleste adelsmenn overlevde, selv om også en del ble drept, heriblant Rodrigo Muñoz og Vela Oveguez.

Det var også store tap hos almoravidene, især hos styrkene anført av Dawud ibn Aysa, hvis leir ble rasert i slagets første timer, samt styrkene anført av guvernøren for Badajoz, al-Mutawakkil ibn al-Aftas. Sevillas guvernør, al-Mu'tamid, ble såret i det første sammenstøtet, men hans personlige tapperhet ansporte al-Andalus' styrker i forbindelse med de første kastiljanske angrep anført av Alvar Fañez. Blant de drepte var en meget populær imam fra Cordoba, Abu-I-Abbas Ahmad ibn Rumayla.

Yusuf sies å ha mistet motet ved det enorme blodbad, og derutover ble han nødt til å begi seg tilbake til Afrika kort etter slaget på grunn av sin arvings død, så Kastilla mistet ikke særlig meget territorium, til tross for at at størstedelen av rikets hær ble utslettet.

Etter slaget lot almoravidene bygge et tårn av de falne kristnes hodeskaller, sammenlignbart med de senere skalletårnene på øya Djerba (Borj el-Kebir), og Akbar den stores skalletårn i India, og Ćele Kula i Niš.

Litteratur

• Colin Smith (utg.): Christians and Moors in Spain. Aris & Phillips, Warminster.
  1. bind: 1988, ISBN 0-85668-411-2.
  2. bind: 1989, ISBN 0-85668-448-1.
  3. bind: 1992, ISBN 0-85668-450-3.
• Franco Cardini: Europa und der Islam. Beck, München 2004, ISBN 3-406-51096-5.
• Joseph F. O'Callaghan: Reconquest and crusade in medieval Spain. University of Pennsylvania Press, Philadelphia PA 2004, ISBN 0-8122-1889-2.
• Dupuy, R. Ernest and Trevor N. Dupuy, The Harper Encyclopedia of Military history, HarperCollins Publishers, 1993.
• France, John, Western Warfare in the Age of the Crusades, 1000-1300 (Ithaca: Cornell University Press, 1999), ISBN 0-8014-8607-6
• Heath, I. (1989). Armies of Feudal Europe 1066-1300 (2nd ed.). Wargames Research Group.
• Kennedy, H. (1996). Muslim Spain and Portugal: A political history of al-Andalus. London: Longman.
• Lewis, David Levering, God's Crucible: Islam and the Making of Europe, 570 to 1215 (New York: W & W Norton Inc, 2008), ISBN 0-393-06472-7.
• Livermore, H. V.(1966) A New History of Portugal. Cambridge University Press.
• Nicolle, D.(1988) El Cid and the Reconquista 1050-1492 (Men-at-Arms 200). Osprey.