Slaget ved Sardarapat

Slaget ved Sardarapat (armensk: Սարդարապատի ճակատամարտ, Sardarapati č̣akatamart; tyrkisk: Serdarabad Muharebesi) var et slag i Kaukasus-kampene under første verdenskrig som fant sted nær Sardarapat i Armenia fra 21. til 29. mai 1918, mellom regulære armenske militærenheter og milits på den ene siden, og den osmanske armeen, som hadde invadert Øst-Armenia, på den andre. Ettersom Sardarapat ligger ca. 40 km vest for hovedstaden Jerevan, stanset ikke bare slaget en osmansk fremrykning inn i resten av Armenia. Hadde armenerne tapt dette slaget, påpeker Christopher J. Walker, "er det fullt mulig at ordet Armenia heretter bare ville vært en antikk geografisk betegnelse."

Armenske soldater, 1918

Slaget ved Sardarapat
Dato 21.-29. mai 1918 Sted Sardarapat, Armenia 40°5'36"N 43°56'46"Ø Resultat Armensk seier
Stridende parter
Armenia	Det osmanske riket

Minnesmerke i Saradarapat

Etterspill

Med de osmanske styrkene i full tilbaketrekning, ønsket general Silikjan å utnytte fordelen i håp om å fordrive osmanene fra Aleksandropol og Kars. Men nesten umiddelbart ble han informert om de pågående forhandlingene mellom det osmanske lederskapet og det armenske nasjonalrådet i Tbilisi, og han fikk beskjed av sjef for armékorpset, Tovmas Nazarbekjan, om å stanse militære operasjoner i regionen. Selv om medlemmer av nasjonalrådet ble svært kritisert for å utstede ordren, ble beslutningen tatt fordi ammunisjonslagrene nesten var tømt og de osmanske kommandørene hadde fått nye forsterkninger.

Det ni dager lange slaget ved Sardarapat endte med full seier til Armenia, med det resultat at fienden ble drevet tilbake 50–65 km og at den overhengende trusselen mot Jerevan ble fjernet. Seieren var av stor betydning for at den tyrkiske invasjonen i Øst-Armenia ble en delvis fiasko, og for å sikre en fremgangsrik motoffensiv i Bash Aparan og en heltemodig motstand i Karakilisa. Slaget ved Sardarapat reddet lokalbefolkningen og vest-armenske flyktninger fra å bli massakrert. Seieren bidrog også til å forsterke rollen til politiske og sosiale organisasjoner i Jerevan, så vel som til lokale myndigheter og ledende personer. Denne triumfen la faktisk grunnlaget for opprettelsen av et nytt, uavhengig Armenia.

De osmanske tapene ved Sardarapat, Bash Aparan og Karakilisa forhindret en tilintetgjørelse av den armenske nasjonen, og de armenske seirene her var medvirkende til at det armenske nasjonalrådet fikk muligheten til å erklære Den demokratiske republikken Armenia uavhengig den 30. mai. Selv om betingelsene som Armenia gikk med på i Batumi-avtalen (4. juni 1918) var svært harde, var den lille republikken i stand til å holde ut helt til osmanene ble tvunget til å trekke seg tilbake fra regionen da første verdenskrig endte i slutten av 1918.