Åpne hovedmenyen

Slaget ved Neerwinden sto 18. mars 1793 i de østerrikske Nederlandene (dagens Belgia). Slaget ved Neerwinden var en del av den første koalisjonskrigen (Revolusjonskrigene).

Franske styrker under Charles Dumouriez rykket 17. februar 1793 inn i de østerrikske Nederlandene, og tok en del land før de i starten av mars ble slått ved Maastricht. Derfor trakk de franske styrkene seg tilbake. Men 18. mars stanset franskmennene tilbaketrekningen, og gikk til angrep på nederlandske og østerrikske styrker ved Neerwinden. Slaget ble et fransk nederlag, og etter slaget hadde franskmennene bare 20 00 mann igjen og lav moral.

Slaget ved Neerwinden 18. mars 1793 Antall tropper: Tap:
Nederlandske og østerrikske styrker: ca.39 000-43 000 ca.2 800-3 000
Franske styrker: ca.40 000-47 000 ca.4 000-5 000
Resultat: Alliert seier, fransk nederlag.

Slaget ved Neerwinden var en del av felttoget i Flandern (1792-1795), da Frankrike kriget mot Østerrike og Nederland. I 1794 vant franskmennene slaget ved Fleurus, og dermed var Nederland og de Østerrikske Nederlandene kontrollert av Frankrike fram til 1814.

Etter slaget: Etter slaget trakk franskmennene seg igjen tilbake, mens østerrikerne frigjorde Namur og Brüssel. Men istedenfor å forfølge de underlegne franske styrkene samlet de allierte seg i Antwerpen, der de ble enige om å forfølge fienden. Men det var for sent, franskmennene hadde kommet seg vekk. Krigen fortsatte 9. april, da var nesten 50 000 allierte soldater klare. I mai gjennomførte franskmennene tre angrep på den allierte hæren, men uten hell. Senere gikk kampen inn på fransk territiorium, og slaget ved Hondscoothe ble et alliert nederlag.

Viktigheten av slaget: Slaget ved Neerwinden var ikke av de minste, ihvertfall når man ser på antall soldater som deltok (se tabell). Slaget var også av strategisk betydning, siden den allierte seieren førte til at franskmennene måtte trekke seg ut av de Østerrikske Nederlandene.

KildeRediger

  • Engelsk og russisk Wikipedia.