Slaget ved Matapan

Slaget ved Matapan var et sjøslag som fant sted 19. juli 1717 utenfor Kapp Matapan, i dag helst kalt Kapp Ténaro, ved kysten av Mánihalvøya sør i Hellas, mellom en samlet marinestyrke av Venezia, Portugal, Kirkestaten og Malta mot en osmansk flåte, under ledelse av Kapudan Pasja. Slaget var strategisk uavgjort, selv om osmanene mistet 14 skip og flere ble hardt skadet, mens de kristne allierte bare mistet tre skip.

D. João V e a Batalha de Matapão

Slaget

De 24 seilskipene til Diedo møtte de 24 galeiene til Pisano og den maltesiske lederen Belle Fontaines ni portugisisk-maltesiske skip nær Kapp Matapan den 2. juli. Etter å ha prøvd å finne en fordelaktig stilling med hensyn til osmanene i flere viker, og stundom gått i land for å fylle vann, reiste den allierte styrken til Marathonisi, innerst i Matapanbukta, for å finne vann. De hadde prøvd å komme seg til Sapienza, men de hadde motvind og tok sjansen på ikke å bli fanget i bukten.

Trass i at galeiene tauet seilskipene sørover, var det ikke nok galeier, og den osmanske flåten med 52 seilskip, inkludert om lag 44 slagskip og fire galeier, ble sett i sør, på vestsiden av inngangen til bukten, den 19. juli. Med en lett vind fra sørøst betød dette at osmanene hadde fordelen. Diedo kunne ikke seile vest for den osmanske flåten, og valgte derfor å seile langsomt østover, til den andre siden av bukten.

Flåten var delt i fire divisjoner. Diedo var i spissen, etterfulgt av nestkommanderende, Correr. Den tredje eller bakre divisjonen ble kommandert av Dolfin og den fjerde eller allierte divisjonen ble kommandert av Belle Fontaine.

Ibrahim gikk til angrep med seks skip på den bakre divisjonen rundt kl. 6:00, mens resten av flåten hans gikk frem og gikk til angrep på fronten og sentret. Rundt kl. 12:00 var flåten på vei mot østsiden av bukten, og kort tid etter at de første skipene hadde snudd, snudde vinden mot sørøst, slik at de venetianske skipene nå var i lovart i forhold til den osmanske flåten for første gang. Diado utnyttet denne fordelen og gikk til angrep på dem og det harde slaget vedvarte. Rundt kl. 15:00 trakk den osmanske flåten seg tilbake, og seilte mot Cervi-Cerigo-passasjen, mens de allierte seilte mot Kapp Matapan. Ingen av sidene ønsket å fortsette kampen.

Hver av de allierte statene ga sine skipe æren for det de oppnådde.

Venetianerne mistet et slagskip som ble benyttet som sykehusskip og et brannskip, samt at mange fartøy var hardt skadet. De hadde 223 drepte og 257 skadde. Den osmanske flåten mistet 14 skip.

Kilder

• História da Marinha de Portugal, Editora das ForçAS Armadas
• Anderson, Roger Charles (1952). Naval wars in the Levant 1559-1853. University of Michigan Press. ISBN 1-57898-538-2. , Anderson, Roger Charles (1952). Naval wars in the Levant 1559-1853. University of Michigan Press. ISBN 1-57898-538-2.  (1952). Anderson, Roger Charles (1952). Naval wars in the Levant 1559-1853. University of Michigan Press. ISBN 1-57898-538-2. 
• Lane, Frederic Chapin (1973). Venice, a Maritime Republic. JHU Press. ISBN 9780801814600. , Lane, Frederic Chapin (1973). Venice, a Maritime Republic. JHU Press. ISBN 9780801814600.  (1973). Lane, Frederic Chapin (1973). Venice, a Maritime Republic. JHU Press. ISBN 9780801814600.