Slaget ved Loudoun Hill (1296)

Slaget ved Loudoun Hill skjedde ved Loudoun Hill i Skottland juli 1296. Det var det første av to slag som sto på samme sted i løpet den skotske uavhengighetskrigen.

Slaget ved Loudoun Hill
Konflikt: Den skotske uavhengighetskrigen
Dato Juli 1296 Sted Loudoun Hill Resultat skotsk seier
Stridende parter
Skottland	England
Kommandanter og ledere
William Wallace	Fenwick
Styrker
Ca. 50	Ca. 180
Tap
3	ca. 100

Det andre slaget ved Loudon Hill skjedde i 1307, kommandert av Robert Bruce.

Bakgrunn

I juli 1296 hadde William Wallace fått høre at Fenwick, den engelske ridder som det ble sagt hadde drept hans far i 1291, ville kommandere en konvoi lastet med gull og sølv fra den engelske garnisonen i Lanark til Ayr.

Poeten Blind Harry har i sitt episke diktverk «The Wallace», som kanskje ikke helt sannferdig i alle detaljer, fortalt om da William Wallace overfalt engelskmennene ved Loudoun Hill. Diktet forteller om hvordan en gjestmild krovert først skaffet forsyninger til den skotske gruppen på 50 fotsoldater mens de forberedte seg på å avskjære en engelsk konvoi på veg vestover til Ayr.

Den egentlige slagmarken var sannsynligvis på østsiden av det trange passet kjent som Winny Wizzen. Wallace skjulte sine menn bak hauger og grøfter i ruinene til et forlengst forlatt romersk fort. Diktet forteller at skottene hadde gjort vegen enda smalere ved å grave diker slik at rytterne med pakninger ikke kunne ri mer enn to i bredden.

Slaget

William Wallace og hans krigere sprang fram sine skjulesteder, konsentrerte seg om konvoiens front og hindret de bakenfor å komme seg fram. Skottene stakk sverdene opp i den ubeskyttede buken på hestene. Hestene kollapset og kaos og forvirring bredte seg blant ridderne. Wallace kommanderte så den andre bølgen av angrep mot midtseksjonen på konvoien og benyttet samme taktikk.

Ifølge legenden gikk Wallace selv etter Fenwick for å hevne farens død. Til tross for Fenwick ga motstand ble han snart kastet av hesten med et hendig slag fra Wallaces ‘claymore’ (et langt dobbelkantet sverd som var favorisert av skotske høylendere) og deretter kom Wallace nevø, Robert Boyd fra Kilmarnock og gjorde ende på ham.

Ettermæle

William Wallaces første bragd som geriljaleder ga ham ikke bare seieren over engelskmennene, men også to hundre pakninger av verdisaker, armeringer og våpen. Etter sigende mistet han bare tre av sine folk mens av den engelske konvoien på 180 mann var det bare 80 som overlevde. Kanskje det viktigste var lærdommen at tungt kavaleri ikke nødvendigvis er uovervinnelig.