Slaget ved Lagos var et sjøslag mellom Storbritannia og Frankrike som fant sted 19. august 1759 under syvårskrigen utenfor kysten av Spania og Portugal og oppkalt etter Lagos i Portugal.

Opptakt rediger

Ministrene til kong Ludvig XV av Frankrike hadde planer om å invadere Storbritannia i 1759, under syvårskrigen. De hadde samlet en armé ved Vannes, sørøst i Bretagne og de hadde samlet transportmidler i de lukkede farvannene rundt Morbihan som er knyttet til Quiberonbukta. Planen til de franske ministrene var å samle 21 linjeskip ved Brest, kommandert av de Conflans og 12 skip som ble ført fra Toulon av de la Clue. Arméen skulle så føres over til den engelske eller skotske kysten, eskortert av disse linjeskipene.

Admiral Boscawen fikk oppgaven om å blokkere de la Clue ved Toulon. Med seg hadde han 14 linjeskip. Boscawen nådde fram 16. mai 1759. I begynnelsen av juli måtte han trekke seg tilbake til Gibraltar på grunn av mangel på vann og forsyninger, samt at noen av skipene hans var skadet av franske batterier. Han nådde havnen den 4. august. Den 5. august forlot de la Clue Toulon og 17. august passerte han Gibraltarstredet der han ble oppdaget fra Boscawens utkikksposter.

Slaget rediger

Den britiske flåten la raskt til havs i to divisjoner med en avstand mellom seg på om lag en nautisk mil. Natten mellom 17. og 18. august mistet fem av skipene til de la Clue flaggskipet sitt av syne og de satte kurs mot Cádiz. De andre syv som var blitt forsinket i håp om å finne de fem andre skipene ble tatt igjen av Boscawen og angrepet om ettermiddagen den 18. august. Et skip, «Centaure» med 74 kanoner ble erobret etter å ha gitt tapper motstand som forårsaket at det britiske flaggskipet ble kraftig skadet. Boscawen flyttet så over til «Newark».

Natten til 19. august forandret to franske skip («Souverain» og «Guerrier») kurs mot vest og klarte å komme seg unna. De fire gjenværende skipene rømte nordover og inn i portugisisk farvann nær Lagos, der «Océan», flaggskipet til de la Clue, og «Redoutable» ble drevet på grunn og ødelagt, mens «Téméraire» og «Modeste» ble kapret.

Ettervirkning rediger

De la Clue ble alvorlig skadet og ført i land i Portugal. De fem skipene i Cádiz ble blokkerte av nestkommanderende til Boscawen, admiral Broderick.

Selv om nederlaget til den franske skvadronen ødela en viktig del av planen om å invadere De britiske øyer, valgte franskmennene å gjennomføre angrepet. Planen ble omsider oppgitt i november same år etter at franskmennene tapte i slaget ved Quiberonbukta.

Etter å ha reparert skipene sine, ble flere av skipene til Boscawen sendt til flåten til admiral Hawke utenfor Ushant og fem av disse var med Hawke da han ødela Brest-flåten i slaget ved Quiberonbukta.

Kilder rediger

  • Beatson. Naval og Military Memoirs of Great Britain, vol. ii. p. 321 et seq.
  • Clowes, W.L. (ed.). The Royal Navy; A History, from the Earliest Times to the Present, Volume III. (London 1898).
  • Jenkins, E.H. A History of the French Navy (London 1973).
  • Marcus, G. Quiberon Bay; The Campaign in Home Waters, 1759 (London, 1960).
  • Troude. Batailles navales de la France, vol. i. p. 379 et seq.