Slaget ved Lützen (1632)

Slaget ved Lützen i 1632 var et av de avgjørende slagene under Tredveårskrigen. Slaget sto i hovedsak mellom det protestantiske Sverige med allierte nordtyske stater og det katolske Tysk-romerske rike og Den katolske liga. Slaget endte med svensk seier, men også med at kong Gustav II Adolf av Sverige døde under slaget.

Slaget ved Lützen
Konflikt: Tredveårskrigen
Kong Gustav II Adolf av Sverige dør under slaget
Dato 16. november 1632 Sted Nær Lützen i dagens Tyskland 51°16'4"N 12°9'24"Ø Resultat Svensk seier
Stridende parter
Sverige	Det tysk-romerske rike Den katolske liga
Kommandanter og ledere
Gustav II Adolf av Sverige Dodo zu Innhausen und Knyphausen Robert Munro Bernhard av Sachsen-Weimar	Albrecht von Wallenstein Gottfried zu Pappenheim Heinrich Holk
Styrker
12 800 infanteri 6200 kavaleri 60 kanoner	10 000 infanteri 7 000 kavaleri, pluss 3000 infanteri og 2000 kavaleri på vei 24 kanoner
Tap
1600 døde, sårede eller deserterte	3.000–3.500 døde eller sårede

Bakgrunnen for slaget var at den katolske Ferdinand II av Det tysk-romerske rike hadde hatt stort hell med å bruke sine hærer, ledet særlig av grev Johann Tserclaes Tilly og Albrecht von Wallenstein. Begge hadde bekjempet det østerrikske böhmske opprøret i begynnelsen av Tredveårskrigen. Et mislykket forsøk fra Christian IV av Danmark og Norge på å intervenere på protestantenes side hadde medført at Danmark ble kraftig slått. Ferdinand II brukte tiden på å bekjempe kalvinisme, og å ta tilbake landområder til den katolske kirke. Dette ble gjort uten å konsultere fyrstene i riket, og da det ble kalt inn til en riksdag for å støtte Spanias kamp mot Nederland, ble møtet boikottet av protestantiske adelige, og de katolske stemte imot forslaget. For å blidgjøre de katolske adelige, sparket Ferdinand II Wallenstein, som var en profesjonell soldat uten egentlig tilhørighet til kampen.

I 1630 kom Sverige med i krigen, og Gustav II Adolf hadde stor suksess i begynnelsen. Den katolske ligas tidligere brutale fremferd og svenskenes suksess gjorde det lett for Gustaf II Adolf å skaffe seg allierte i nord. I september 1631 beseiret han også Tilly ved slaget ved Breitenfeld (1631), og alt Den katolske liga hadde vunnet i begynnelsen av Tredveårskrigen, var nå tapt. I desperasjon kalte Ferdinand tilbake Wallenstein.

Selve slaget sto den 16. november etter avtale mellom Gustav II Adolf og Wallenstein, som hadde sendt Gottfried zu Pappenheim på et eget oppdrag. På grunn av tykk tåke ble ikke slaget gjennomført før Pappenheim kom tilbake. Lenge så det ut til at Det tysk-romerske rike ville vinne, men da Gustav II Adolf døde, lyktes det Bernhard av Sachsen-Weimar å snu slaget slik at det ble seier til protestantene. Imidlertid lyktes det Wallenstein å komme ut av slaget i live. Slaget svekket katolikkene markant, men samtidig mistet protestantene sin samlende figur i Gustav II Adolf.