Slaget ved Imbros i 1717

Slaget ved Imbros var et slag som fant sted 12., 13. og 16. juni 1717 nær Imbros i Egeerhavet. Slaget var hardt, men ble til slutt forholdsvis uavgjort og ble utkjempet mellom en venetiansk flåte under Flangini, og en osmansk flåte.

Venetianerne hadde dratt fra Korfu den 10. mai 1717 med 25 slagskip og ble møtt den 18. mai av «Gloriene Veneta». Den 25. mai dro de mot Dardanellene og ankret opp utenfor Imbros den 8. juni.

Den 10. juni kl. 09:00 rapporterte speidere at den osmanske flåten var på vei ut Dardanellene med 38 slagskip og seks galeier. Kraftig vind gjorde skade på noen av de venetianske skipene, så de ankret opp igjen. Det var umulig å gå i lovart av Imbros, så Flangini dannet en linje på styrbord mot Thasos. I mellomtiden ankret den osmanske flåten opp like utenfor Dardanellene.

I to dager prøvde Flangini å nå en god stilling, men han ga opp grunn av kraftig vind og ankret opp i le av Imbros omkring kl. 12:00 den 12. juni. Vinden ble brått øst-nordøstlig, og den osmanske flåten seilte. På grunn av strømmen nådde de den venetianske flåten før det var tid for dem å danne en korrekt linje. Kl. 15:30 startet kampen i bakenden med åtte osmanske skip som gikk til angrep på «Colomba», «Trionfo» og «San Lorenzo». «Colomba» ble truffet av to kraftige skudd og tok inn vann, og forlot linjen etter en time. På det tidspunktet var de andre skipene i stilling til å støtte, og rundt kl. 19:00 trakk de osmanske skipene seg unna etter at brannskipet deres ble senket av «Trionfo». I spissen hadde venetianerne dannet en god linje. Rundt kl. 17:00 ble disse angrepet av hovedgruppen av de osmanske skipene og kampen ble til omkring 21:00. Den kvelden seilte de hardt skadde venetianske skipene vestover. De tyske soldatene ombord på den nesten sunkne «Colomba» gjorde opprør. Venetianerne hadde så langt mistet om lag 570 mann.

Den 13. juni var venetianerne nær vestenden av Lemnos, med den osmanske flåten nord for seg. Flangini dannet en linje mot styrbord. «Colomba» lå i le og ble erstattet av «Corona». Mot kvelden seilte den osmanske flåten foran en nordavind og skar nesten av «Trionfo» og «San Lorenzo», som hadde falt bak. Flangini snudde for å støtte dem, og en forandring i vindretning fra vest ga han vinden i ryggen, og den osmanske flåten trakk seg tilbake etter at bare to av dem hadde avfyrt ild.

Den 14. juni lå venetianerne mellom Lemnos og Athos, med den osmanske flåten nordvest for seg. Venetianerne seilte vestover og osmanene østover.

Den 15. juni lå venetianerne i stille vær mellom Athos og Strati. De seilte nordover i et forsøk på å få mer vind, men den 16. juni dukket den osmanske flåten opp på vindsiden (nordøst). Flangini prøvde å danne en nordvestlig linje, men noen skip klarte ikke å holde linjen og de dannet en sørøstlig linje i stedet. Om lag kl. 09:00 startet kampen i front og hele linjen ble involvert i kampen etter en halvtime. Etter fem timer med kamper trakk den osmanske flåten seg tilbake med seks hardt skadde skip. Flangini var uvitende og venetianerne gjorde ingen forsøk på å forfølge dem og trakk seg tilbake til Thermia. Venetianerne tapte om lag 840 mann under kampen, og totalt 1 390 mann under hele slaget.

Den 22. juni gikk den osmanske flåten til angrep på venetianske speidere. Flangini dannet en slaglinje og den osmanske flåten forsvant, men de brøt gjennom linjen senere i juli. Flangini døde senere denne dagen av skadene han fikk.

Kilder/Litteratur

• Naval wars in the Levant 1559-1853 - R. C. Anderson, ISBN 1-57898-538-2