Slaget ved Friedlingen

Kart over slaget ved Friedlingen; fransk = gul; keiserarmeen = rød; nord er til høyre

Dato	14. oktober 1702
Sted	nær Freiburg, i dagens Tyskland
Resultat	Fransk seier

Stridende parter

Frankrike^[1]

Det tysk-romerske rike

Kommandanter og ledere

Claude Louis Hector de Villars

Ludvig Vilhelm av Baden-Baden

Styrker

17 000 mann,^[2]33 kanoner

14 000 mann^[2]

Tap

1 703 drepte, 2 601 skadde

3 000 drepte, 742 skadde

Slaget ved Friedlingen ble utkjempet i 1702 mellom Frankrike og Det tysk-romerske riket. Keiserstyrkene var ledet av markgreve Ludvig Vilhelm av Baden-Baden, mens franskmennene var ledet av Claude Louis Hector de Villars. Franskmennene gikk av med seieren.

OpptaktRediger

Franskmennene prøvde å øke makten sin på østsiden av elven Rhinen. Høsten 1702 fikk Villars ordre fra Ludvig XIV om å gå til angrep på Schwaben. De franske styrkene trengte å slå seg sammen med sine allierte i Bayern og måte slå keiseren sine styrker som stod mellom dem.

SlagetRediger

Franskmennene krysset Rhinen ved Weil am Rhein, like nord for Basel den 14. oktober 1702. Villars gikk til angrep på keiserarmeen ved Friedlingen.^[3] Den framtidige feltmarskalken Ludvig Vilhelm satte armeen sin i skyttergraver og klarte å holde franskmennene unna en tid. Han trakk seg så tilbake i god orden mot nord.

EttervirkningRediger

Det var en pyrrhosseier for Villars. Franskmennene tapte 1 703 mann som døde og 2 601 som ble skadet, mens keiserarmen tapte 3 000 mann, mens 742 ble skadet. Villars ble også hindret fra å slå seg sammen med bayerne.^[4]

Landsbyene på østsiden av Rhinen ble hardt rammet, særleg Weil am Rhein.

ReferanserRediger

^ George Ripley, Charles Anderson Dana, The American Cyclopaedia, New York, 1874, s. 250, "...the standard of France was white, sprinkled with golden fleur de lis...". *«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. januar 2008. Besøkt 9. oktober 2007. The original Banner of France was strewn with fleurs-de-lis. *[1]^{[død lenke]}:on the reverse of this plate it says: "Le pavillon royal était véritablement le drapeau national au dix-huitième siecle...Vue du chateau d'arrière d'un vaisseau de guerre de haut rang portant le pavillon royal (blanc, avec les armes de France)."«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. oktober 2011. Besøkt 24. november 2011. from the 1911 Encyclopædia Britannica: "The oriflamme and the Chape de St Martin were succeeded at the end of the 16th century, when Henry III., the last of the Huset Valois, came to the throne, by the white standard powdered with fleurs-de-lis. This in turn gave place to the famous tricolour."
^ ^a ^b Lynn (1999), s. 276.
^ i dag en forstad til Weil am Rhein
^ The Spanish Succession 1702

KilderRediger

Lynn, John A. (1999), The Wars of Louis XIV 1667-1714, Longman, ISBN 978-0-582-05629-9

Eksterne lenkerRediger

Villars skriv om slaget ved Friedlingen

[1] George Ripley, Charles Anderson Dana, The American Cyclopaedia, New York, 1874, s. 250, "...the standard of France was white, sprinkled with golden fleur de lis...". *«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. januar 2008. Besøkt 9. oktober 2007. The original Banner of France was strewn with fleurs-de-lis. *[1]^{[død lenke]}:on the reverse of this plate it says: "Le pavillon royal était véritablement le drapeau national au dix-huitième siecle...Vue du chateau d'arrière d'un vaisseau de guerre de haut rang portant le pavillon royal (blanc, avec les armes de France)."«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. oktober 2011. Besøkt 24. november 2011. from the 1911 Encyclopædia Britannica: "The oriflamme and the Chape de St Martin were succeeded at the end of the 16th century, when Henry III., the last of the Huset Valois, came to the throne, by the white standard powdered with fleurs-de-lis. This in turn gave place to the famous tricolour."

[Lynn276-2] Lynn (1999), s. 276.

[3] rstad til Weil am Rhein

[4] The Spanish Succession 1702

[1]

[2]

[3]

[4]