Åpne hovedmenyen

Slaget ved Fort William Henry

beleiring i syvårskrigen
Utsyn fra Fort William

Saget ved, eller beleiringen av Fort William Henry ble utført i august 1757 av den franske general Louis-Joseph de Montcalm mot det britiske William Henry-fortet, som lå ved sørenden av Lake George, på grensen mellom den britiske provinsen New York og den franske provinsen Canada. Det var tilhold for en garnison av britiske soldater og militssoldater fra provinsen under oberstløytnant George Monro. Etter flere dager med bombardement overga Monro seg til Montcalm. Montcalm hadde med seg blant annet nesten 2 000 indianere fra flere stammer. Britene måtte trekke garnisonen til Fort Edward, mot at franskmennene skulle beskytte britene mot indianerne under tilbaketrekkingen.

Indianerne brøt derimot vilkårene, i det som var en av de beryktede hendelsene under den franske og indianske krigen, og gikk til angrep på de ubevæpnede britiske soldatene. De drepte og skalperte mange soldater, tok kvinner, barn, tjenere og slaver til fange og drepte syke og skadede fanger. Det ble først sagt at mer enn 1 500 mennesker ble drept i massakren, men trolig var det ikke mer enn 200 som faktisk ble drept.

Det har vært mye diskutert opp gjennom historien hvilken rolle Montcalm og de andre franske lederne spilte i å oppfordre indianerne eller å forsvare britene mot dem. Massakren påvirket handlingene til britiske offiserer, særlig den britiske general Jeffrey Amherst resten av krigen.

KilderRediger