Slaget ved Dungeness

Slaget ved Dungeness ble utkjempet den 10. desember 1652 under første anglo-nederlandske krig, utenfor Dungeness i Kent.

Slaget ved Plymouth
Konflikt: den første engelsk-nederlandske krig
Dato10. desember 1652
StedUtenfor Dungeness, England
50°59'52"N 0°59'39"Ø
ResultatNederlandsk seier
Stridende parter
De forente Nederlandenes flagg De forente NederlandeneDet engelske samveldets flagg Det engelske samveldet
Kommandanter og ledere
De forente Nederlandenes flagg Maarten TrompDet engelske samveldets flagg Robert Blake
Styrker
88 skip
5 brannskip
42 skip
De anglo-nederlandske kriger
Første (1652-54) · Andre (1665-67) · Tredje (1672-74) · Fjerde (1780-84)
Første anglo-nederlandske krig
Worchester · Goodwin Sands · Plymouth · Kentish Knock · Dungeness · Leghorn · Portland · Gabbardbank · Ter Heijde

Før slaget rediger

I oktober 1652 trodde Det engelske samveldet at De forenede Nederlandene etter nederlaget ved Kentish Knock ikke ville våge å føre ut en flåtestyrke så sent i sesongen. Deler av den engelske flåten ble derfor sendt til Middelhavet, noe som førte til at engelskmennene var i kraftig mindretall i hjemlige farvann. Samtidig arbeidet nederlenderne på spreng med å utvide sin flåte.

Den 1. desember satte admiralløytnant Maarten Tromp seil fra Hellevoetsluis med 88 krigsskip og fem brannskip som ekskorte for en stor konvoi på vei til Vestindia. Tromp hadde blitt uoffisiell øverstkommanderende da Witte de With fikk et sammenbrudd som følge av nederlaget ved Kentish Knock.

Selve slaget rediger

Da konvoien hadde kommet trygt forbi Gibraltar brøt Tromp ut og begynte å lete etter engelske styrker, og den 9. desember fant han en flåte på 42 skip under sjøgeneral Robert Blake. På grunn av dårlig vær kunne de ikke gå i kamp den dagen, men neste dag kom Blake ut og de to flåtene møtte hverandre omkring klokken 15.

Det var en sterk nordøstlig vind under slaget, noe som forhindret den nederlandske flåten i å utføre et fullt angrep. Da mørket senket seg var fem av Blakes skip blitt senket, mens to var erobret; flere andre var skadet. Nederlenderne mistet et skip på grunn av brann. Blake trakk seg i ly av mørket tilbake til sin ankerplass i Downs. Selv om dette teknisk sett var en nederlandsk seier var Tromp ikke fornøyd, fordi man med mer enn dobbelt så mange skip hadde hatt en god anledning til å tilintetgjøre den engelske hjemmeflåten.

Seieren gav Nederlandene kontroll over Den engelske kanal og dermed over handelsfarten i farvannet. Det har vært sagt at Tromp skal ha bundet en kost til masten på flaggskipet for å vise at han hadde feiet motstanderen av sjøen. Denne historien blir avvist av N.A.M. Roger i The Command of the Ocean, hvor det påpekes både at slikt skryt ikke stemmer med Tromps personlighet, og at det å binde en kost til masten på den tiden betydde at skipet var til salgs. Nederlandske samtidige kilder nevner heller ikke historien.

For engelskmennene viste slaget at det ikke var fornuftig å dele flåten så lenge Nederlandene fortsatt hadde en stor flåte i hjemlige farvann. Det viste seg også at krigsmoralen var svært dårlig både blant den engelske marinens mannskaper og blant kapteinene på handelsskip som var leiet inn av marinen.

I løpet av vinteren ble den engelske flåten reparert og sjøkrigsstrategien revidert. Blake og marinekommissærene skrev Sailing and Fighting Instructions, som ble sendt ut til kommandanter i 1653. Instruksen inneholder den første formelle beskrivelsen av linjetaktikk. Innen februar 1653 var engelskmennene klare til å utfordre sin motstander igjen, noe som resulterte i det tre dager lange slaget ved Portland.

Litteratur rediger