Slaget ved Almenar

Slagmarken ved Almenar

Slaget ved Almenar fant sted den 27. juli 1710 under den spanske arvefølgekrigen, mellom soldatene til Filip V og erkehertug Karl av Østerrike. Arméen til Filip V ble slått og tvunget til å trekke seg ut av Catalonia og samle seg sammen på nytt på andre siden av Ebro.

OpptaktenRediger

Våren 1710 hadde den spanske arméen gått inn i Catalonia fra Aragón og krysset elven  Segre den 15. mars. Den 3. mai slo Filip V, den bourbonske kandidaten til tronen, seg sammen med arméen.

Den motstående arméen, som besto av østerrikske, britiske og nederlandske soldater, fikk med seg erkehertug Karl av Østerrike, den habsburgske kandidaten, i juni.

I juli fikk general Guido Starhemberg forsterkinger og valgte å gå til angrep. Han krysset elven Noguera og satte opp stillinger på høydene i Almenar.

Stanhope krysset så Segre ved Balaguer (nord for Lerida) og marsjerte mot broen ved Alfarras, og krysset denne den 27. juli.

SlagetRediger

Villadarias åpnet slaget med et kavaleriangrep som først var en suksess, men initiativet var bortkastet da de forfulgte de flyktende fiender. Det britiske infanteriet gikk så til angrep på venstreflanken, som flyktet, og tok den andre linjen i tillegg. Østerrikerne gikk så til angrep og ødela høyreflanken, hvor Filip V risikerte livet sitt og nesten ble tatt til fange av de allierte.

EttervirkningRediger

De spanske soldatene måtte forlate Catalonia og trekke seg tilbake til Aragón, hvor slaget ved Saragossa fant sted den 20. august.

Villadarias ble fjernet som kommandant og erstattet av markien de Bay.

KilderRediger